Den ubrukelige vognførerenAge-adapted version

# book_id: global-age-version-0603cd25ad784dc3b32f9efcf74675bb
# book_title: Den ubrukelige vognføreren
# chapter_id: 1-den-ubrukelige-vognforeren-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Det var en gang en konge som hadde en vogner som ikke dugde til noe. Denne mannen gjorde aldri et eneste stykke arbeid; han tilbrakte alle sine dager og netter på tavernaen, hvor han sang, danset, spiste og drakk, mens kongens penger betalte for alt sammen. Til slutt ble kongen lei av dette, og han kalte vogneren til seg og ga ham en kraftig irettesettelse.

Men man kan ikke lære en hund å sitte ved bordet, og når djevelen først har tatt bolig i et menneske, blir han der, så all irettesettelsen var forgjeves.

Den ubrukelige vogneren fortsatte rett og slett med sitt festing. Til slutt bestemte kongen seg for å bli kvitt ham, kalte ham til seg og sa: "Hør meg, du ubrukelige vogner som skygger unna arbeidet! Jeg forbanner din mor om du ikke innen tjuefire timer lager meg et fat på tre hundre gallon, og om det har en eneste skjøt eller søm, skal jeg spidde deg på en påle."

Den ubrukelige vogneren sa ikke et ord til alt dette, men la en kurv på ryggen, tok en øks i hånden og gikk ut i skogen for å finne et tre som var egnet til å lage et slikt fat.

# book_id: global-age-version-0603cd25ad784dc3b32f9efcf74675bb
# book_title: Den ubrukelige vognføreren
# chapter_id: 2-den-ubrukelige-vognforeren-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Da han kom til skogen, var han sulten og trøtt, så han satte seg ned under et stort, skyggefullt tre, åpnet kurven og begynte å spise lunsjen sin. Han spiste og spiste, helt til det plutselig, fra et eller annet sted, dukket opp en liten rev foran ham og ba om mat. "Selvfølgelig skal jeg gi deg noe. Maten kom hit, og den skal bli her," sa vogneren, og han kastet et stykke brød og litt pølse til reven.

Da reven var ferdig med å spise, sa hun: "Hør meg, ubrukelige vogner! Siden du har hatt medlidenhet med meg, skal jeg ha medlidenhet med deg. Gode gjerninger fortjener gode gjerninger. Selv om du ikke har fortalt meg det, vet jeg hvorfor du har kommet til denne skogen.

Jeg vet at kongen planlegger å drepe deg, men han vil ikke lykkes, for jeg skal hjelpe deg ut av trøbbel og lage fatet på tre hundre gallon til deg. Og selv om en skjøt eller søm er en liten ting, skal det ikke engang være noen slik i fatet." Nå legg deg ned og hvil deg."

Og slik gikk det. Den ubrukelige vogneren la seg ned og hvilte. I mellomtiden laget den lille reven et fat på tre hundre gallon så dyktig at ikke en eneste skjøt eller søm kunne ses i det.

# book_id: global-age-version-0603cd25ad784dc3b32f9efcf74675bb
# book_title: Den ubrukelige vognføreren
# chapter_id: 3-den-ubrukelige-vognforeren-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Da tønnen var ferdig, tok den ubrukelige vognmannen den med seg hjem og ga den til kongen, som, etter å ha sett på den, senket blikket og la munnen på skakke som et lam; for verken hans far, hans bestefar eller hans oldefar hadde noen gang sett en så kunstferdig laget tønne, for man kunne ikke se en eneste skjøt eller sammenføyning i den, selv om man lette etter dem med lupe.

Vel og bra for øyeblikket; men snart kalte kongen den ubrukelige vognmannen til seg igjen og ropte: "Hør meg, din arbeidsvegrende ubrukelige vognmann! Jeg forbanner din sjel om du ikke innen tjuefire timer lager meg en vogn som kjører av seg selv, uten hester. Jeg skal knuse deg på hjul!"

Den ubrukelige vognmannen sa ingenting, men tok kurven på ryggen, tok med seg øksen og vandret av sted til skogen for å finne et tre som var egnet til vognen.

Da han kom til skogen, var han sulten og trøtt, så han satte seg ned under et stort, skyggefullt tre, åpnet kurven og begynte å spise lunsj. Han spiste og spiste, helt til den lille reven plutselig dukket opp et sted og ba om mat. "Selvfølgelig, min kjære lille rev, skal jeg gi deg noe. Den kom hit, og den skal bli her," sa han, og kastet henne et stykke brød og en skive skinke.

# book_id: global-age-version-0603cd25ad784dc3b32f9efcf74675bb
# book_title: Den ubrukelige vognføreren
# chapter_id: 4-den-ubrukelige-vognforeren-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Etter at hun hadde spist, sa reven: "Vel, ubrukelige vognmann, gode gjerninger fortjener gode gjerninger. Selv om du ikke har fortalt meg det, vet jeg hvorfor du er her. Jeg vet at kongen planlegger å drepe deg, men det vil han ikke gjøre, for jeg skal hjelpe deg ut av trøbbel. Jeg skal lage deg en vogn som kjører av seg selv, uten hester; men du legger deg ned og hviler."

Og slik ble det. Den ubrukelige vognmannen la seg ned for å hvile, og mens han sov, laget den lille reven en vakker vogn. Da alt var klart, vekket hun ham og sa: "Her er vognen som kjører av seg selv; du trenger bare å sette deg inn og befale den å stoppe i kongens borggård. Men jeg vil fortelle deg dette: Her er en fløyte som vil være til nytte for deg; skulle du komme i trøbbel, blåser du bare i den, så vil den hjelpe deg."

Den ubrukelige vognmannen takket reven for hennes vennlighet og satte seg inn i vognen, som ikke stoppet før den nådde kongens borggård.

# book_id: global-age-version-0603cd25ad784dc3b32f9efcf74675bb
# book_title: Den ubrukelige vognføreren
# chapter_id: 5-den-ubrukelige-vognforeren-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Da kongen så vognen, sa han ingenting, men ristet på hodet, vendte seg rasende mot den ubrukelige vognmannen og ropte: «Ubrukelige vognmann, jeg forbanner din mor! I stallen min er det hundre harer; og hvis du ikke gjeter dem i tre dager, hvis du ikke driver dem ut på marken om morgenen og fører dem tilbake om kvelden slik at ikke én av de hundre mangler, skal jeg hogge hodet av deg.»

Hva skulle den stakkars ubrukelige vognmannen gjøre? Mot sin vilje og av nødvendighet slapp han de hundre harene ut av stallen og drev dem ut på marken. De hadde knapt nådd kanten av marken før de spredte seg i like mange retninger som det var harer. Hvem kunne samle dem igjen? Den stakkars ubrukelige vognmannen løp først etter den ene og så etter den andre; han jaget hele dagen, men klarte ikke å få tilbake én eneste hare.

Det begynte allerede å bli sent, på tide å dra hjem, men de hundre harene befant seg på hundre forskjellige steder.

# book_id: global-age-version-0603cd25ad784dc3b32f9efcf74675bb
# book_title: Den ubrukelige vognføreren
# chapter_id: 6-den-ubrukelige-vognforeren-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Den ubrukelige vognmannen ble fryktelig trist og ønsket å ta sitt eget liv, for det var likevel det samme om det var han eller kongen som tok det; det var ingen redning for ham uansett. Så stakk han hånden i brystet for å ta frem lommekniven og stikke seg i hjertet, men i stedet for kniven fant han fløyten den lille reven hadde gitt ham. Det var alt han trengte; han tok frem fløyten, blåste i den, og se! alle harene løp bort til ham, tamme som husdyr som mates fra håndflaten.

Da alle harene var samlet, drev han dem hjem. Kongen sto ved porten og slapp dem inn én etter én, mens han telte: «Én, to, tre ... ni og nitti, hundre.» Ikke én manglet.

Dagen etter drev den ubrukelige vognmannen harene ut igjen, og så snart de nådde kanten av marken spredte de seg i alle retninger. Men denne gangen løp den ubrukelige vognmannen ikke etter dem; han tenkte at han bare skulle blåse i fløyten, så ville de komme. Så la han seg ned på et fint, skyggefullt sted og sov til sitt behag.

# book_id: global-age-version-0603cd25ad784dc3b32f9efcf74675bb
# book_title: Den ubrukelige vognføreren
# chapter_id: 7-den-ubrukelige-vognforeren-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Men kongen sov ikke; han brukte hodet sitt for å utrydde den ubrukelige vognmannen. Så kalte han til seg sin eneste og høyt elskede datter og sa til henne: "Min kjære datter, jeg har en stor tjeneste å be deg om."

"Hva kan det være, min far kongen?"

"Bare dette: at du kler deg i bondetøy, går til marken der den ubrukelige vognmannen gjeter de hundre harene, og ber om én av dem. Hvis han ikke vil gi den for et godt ord, vil han kanskje gi den for et søtt kyss; men kom ikke hjem til meg uten haren, selv om han ber om en bit av kroppen din for den."

Prinsessen etterkom farens ønske. Hun samlet tankene sine, kledde seg i bondetøy og gikk til marken der den ubrukelige vognmannen hvilte seg under et skyggefullt tre. Prinsessen dyttet ham med foten; han våknet og skjønte med det samme hvem hun var.

"Gud gi deg en god dag, harehyrde!"

"Gud bevare deg, kongens datter! Hva godt bringer du den stakkars harehyrden?"

"Jeg har ikke brakt annet enn dette: Jeg er kommet fordi jeg gjerne vil ha én liten hare. Vil du ikke gi én selv mot gode penger?"

# book_id: global-age-version-0603cd25ad784dc3b32f9efcf74675bb
# book_title: Den ubrukelige vognføreren
# chapter_id: 8-den-ubrukelige-vognforeren-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

"Høye prinsesse, jeg vil ikke gi én mot penger; men hvis du vil gi meg tre kyss, kan jeg gi dem tilbake. Da har jeg ingenting imot det; jeg skal gi deg en hare."

Så fikk prinsessen en hare for tre par kyss, og løp hjemover full av glede; men akkurat idet hun skulle ta i låsen for å åpne porten, blåste harehyrden i fløyten sin, haren hoppet som lynet bort fra brystet hennes og stoppet ikke før den hadde nådd flokken.

Harehyrden drev flokken hjem; kongen ventet på ham ved porten og slapp dem inn én etter én, og telte til han kom til hundre.

Neste dag drev harehyrden harene ut for tredje gang og lot dem gå sin vei.

Nå kalte kongen sin kone til det hvite kammeret og sa slik til henne: "Min hjertes vakre kjærlighet, jeg har en stor tjeneste å be deg om."

"Og hva kan det være, min kjære ektemann?"

"Bare dette: at du kler deg i bondetøy, går til hareherden på marken og ber ham om en hare. Hvis han ikke vil gi den for gode ord, kan han gjøre det for et søtt kyss; men kom ikke hjem til meg uten en hare, selv om han ber om et stykke av ditt kjøtt."

# book_id: global-age-version-0603cd25ad784dc3b32f9efcf74675bb
# book_title: Den ubrukelige vognføreren
# chapter_id: 9-den-ubrukelige-vognforeren-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så ga dronningen etter for ektemannens forespørsel, tok på seg bondetøy og gikk til marken, der hun fant den ubrukelige vognmannen sovende i skyggen. Hun vekket ham med foten; han visste straks hvem som var kledd i bondetøyet.

"Gud gi deg en god dag, hareherde!"

"Gud bevare deg, gode dronning! Hva godt har du brakt den stakkars hareherden?" "Hvorfor har du kommet, om jeg får spørre?"

"Jeg er bare kommet for å spørre om du vil selge meg en liten hare for gode penger."

"Jeg vil ikke selge en hare for penger, min dronning; men hvis du vil gi meg tre kyss, vil jeg gi dem tilbake. Da har jeg ingenting imot det; jeg vil risikere livet mitt og la deg få en hare."

Så fikk dronningen en hare for tre par kyss, og tok veien hjem i fryd og glede; men akkurat idet hun la hånden på låsen for å åpne porten, blåste hareherden i fløyten, haren hoppet som et lyn fra dronningens bryst og stoppet ikke før den hadde slått seg sammen med sine kamerater.

Da harene var samlet, drev hareherden dem hjem. Kongen ventet på ham ved porten, slapp hver enkelt inn én etter én, tellet til han kom til hundre, og ikke én manglet av det runde tallet.

# book_id: global-age-version-0603cd25ad784dc3b32f9efcf74675bb
# book_title: Den ubrukelige vognføreren
# chapter_id: 10-den-ubrukelige-vognforeren-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Neste morgen ble harene drevet ut som før; men nå tok kongen på seg bondetøy og dro selv til marken. Da han kom til hareherden, sa han: "Gud gi deg en god dag!"

"Gud bevare deg, stakkars mann!" svarte hareherden. "Hva leter du etter?"

"Vel, hva er vitsen med å utsette eller nekte? Jeg er kommet for å kjøpe en liten hare av deg for gode penger. Selvfølgelig vil du skille deg med én."

"Jeg vil ikke selge en hare for penger; men hvis jeg kan slå deg med tolv piskeslag på ryggen, har jeg ingenting imot det; jeg vil risikere livet mitt for det."

Hva skulle kongen gjøre? Han la seg ned med ansiktet og hendene mot gresset, og hareherden pisket ham slik en korporal pisket en soldat; men han holdt ut alt sammen, mens han bet tennene sammen og tenkte for seg selv: «Vent litt, din tyv av en unyttig vognfører, du skal få svi når jeg får tak i deg!»

Men alt var til ingen nytte, for da kongen hadde kommet hjem og akkurat skulle legge hånden på låsen for å åpne porten, lød fløyta, og haren sprang bort fra ham som et lyn og løp til den ble med i flokken.

# book_id: global-age-version-0603cd25ad784dc3b32f9efcf74675bb
# book_title: Den ubrukelige vognføreren
# chapter_id: 11-den-ubrukelige-vognforeren-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så kjørte den unyttige vognføreren de hundre harene hjem for fjerde gang. Kongen sto ved den lille porten; han telte dem én etter én, men kunne ikke finne noen feil, for de var alle der.

Den unyttige vognføreren kjørte harene ut til beite for femte gang; men kongen satte seg i vognen som kjørte dit eieren befalte, og kjørte bort til den unyttige vognføreren, med tre tomme sekker med seg. «Hør på meg, din du-vet-hva-for-en-hareherde som skygger unna all slags arbeid! Jeg fordømmer din sjel! Hvis du ikke fyller disse tre sekkene med sannhet, skal jeg hogge hodet av deg.»

Til alt dette svarte den unyttige vognføreren med ord: «Kongsdatteren kom ut; jeg ga henne, og hun ga meg. Dronningen kom; jeg ga henne, og hun ga meg. Kongen kom; jeg ga ham, og han –»

«Stopp! stopp!» ropte kongen. «De tre sekkene er fulle; og jeg ville heller vært i helvete enn å høre dine ord.»

Ved dette ropet satte vognen i gang med kongen, og stoppet aldri før den hadde ført ham til bunnen av helvete.

Så dro den unyttige vognføreren hjem, giftet seg med kongsdatteren, ble konge, og regjerer ennå sammen med dronningen sin, med mindre han er død.