BokRobot 읽기판
도서
무료Fortunatus og lommeboken hans
Fortunatus and his Purse
Andrew Lang
버전 선택
노르웨이어
폴란드어Det var en gang, i byen Famagosta på øya Kypros, bodde det en rik mann som het Theodorus. Han burde ha vært det lykkeligste mennesket i hele verden, for han hadde alt han kunne ønske seg, og en kone og en liten sønn som han elsket høyt. Men dessverre, etter en liten stund ble han alltid lei av alt og måtte finne nye gleder. Når folk er slik, ender det som regel på samme måte, og før Fortunatus (for det het gutten) var ti år, hadde faren brukt opp alle pengene sine og ikke en skilling igjen.
Men selv om Theodorus hadde vært så tåpelig, var han ikke helt uten vett, og han begynte straks å lete etter arbeid. Konen hans, i stedet for å bebreide ham, sendte bort tjenerne og solgte de fine hestene, og gjorde alt husarbeidet selv, til og med vask av klærne til mannen og barnet.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 1-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang, i byen Famagosta på øya Kypros, bodde det en rik mann som het Theodorus. Han burde ha vært det lykkeligste mennesket i hele verden, for han hadde alt han kunne ønske seg, og en kone og en liten sønn som han elsket høyt. Men dessverre, etter en liten stund ble han alltid lei av alt og måtte finne nye gleder. Når folk er slik, ender det som regel på samme måte, og før Fortunatus (for det het gutten) var ti år, hadde faren brukt opp alle pengene sine og ikke en skilling igjen.
Men selv om Theodorus hadde vært så tåpelig, var han ikke helt uten vett, og han begynte straks å lete etter arbeid. Konen hans, i stedet for å bebreide ham, sendte bort tjenerne og solgte de fine hestene, og gjorde alt husarbeidet selv, til og med vask av klærne til mannen og barnet.
Slik gikk tiden til Fortunatus var seksten år. En dag de satt til kveldsmat, sa gutten til Theodorus: «Far, hvorfor ser du så trist ut? Fortell meg hva som er galt, så kan jeg kanskje hjelpe deg.»
«Å, min sønn, jeg har god grunn til å være trist. Hadde det ikke vært for meg, ville du nå ha hatt all slags moro, i stedet for å være begravd i dette lille huset.»
«Å, ikke la det bekymre deg,» svarte Fortunatus, «det er på tide at jeg tjener noen penger selv. Riktignok har jeg aldri lært noe yrke. Men det må da være noe jeg kan gjøre. Jeg skal gå og spasere på stranden og tenke på det.»
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 2-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Slik gikk tiden til Fortunatus var seksten år. En dag de satt til kveldsmat, sa gutten til Theodorus: «Far, hvorfor ser du så trist ut? Fortell meg hva som er galt, så kan jeg kanskje hjelpe deg.»
«Å, min sønn, jeg har god grunn til å være trist. Hadde det ikke vært for meg, ville du nå ha hatt all slags moro, i stedet for å være begravd i dette lille huset.»
«Å, ikke la det bekymre deg,» svarte Fortunatus, «det er på tide at jeg tjener noen penger selv. Riktignok har jeg aldri lært noe yrke. Men det må da være noe jeg kan gjøre. Jeg skal gå og spasere på stranden og tenke på det.»Svært snart – før han ventet det – kom en sjanse, og Fortunatus, som en klok gutt, grep den straks. Stillingen som ble tilbudt ham var pasje hos greven av Flandern. Da grevens datter skulle gifte seg, ble det holdt storslagne festligheter til ære for henne, og i noen av ridderturneringene var Fortunatus heldig nok til å vinne premien. Disse premiene, sammen med gaver fra herrene og damene ved hoffet som likte ham for hans hyggelige vesen, gjorde at Fortunatus følte seg ganske rik.
Men selv om han ikke ble overmodig av oppmerksomheten han fikk, vakte den misunnelse hos noen av de andre pasjene ved hoffet. En av dem, som het Robert, fant på en plan for å bli kvitt Fortunatus. Han fortalte den unge mannen at greven hadde fattet motvilje mot ham og hadde tenkt å drepe ham. Fortunatus trodde på historien, pakket sammen de fine klærne og pengene sine, og smøg seg av gårde før daggry.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 3-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Svært snart – før han ventet det – kom en sjanse, og Fortunatus, som en klok gutt, grep den straks. Stillingen som ble tilbudt ham var pasje hos greven av Flandern. Da grevens datter skulle gifte seg, ble det holdt storslagne festligheter til ære for henne, og i noen av ridderturneringene var Fortunatus heldig nok til å vinne premien. Disse premiene, sammen med gaver fra herrene og damene ved hoffet som likte ham for hans hyggelige vesen, gjorde at Fortunatus følte seg ganske rik.
Men selv om han ikke ble overmodig av oppmerksomheten han fikk, vakte den misunnelse hos noen av de andre pasjene ved hoffet. En av dem, som het Robert, fant på en plan for å bli kvitt Fortunatus. Han fortalte den unge mannen at greven hadde fattet motvilje mot ham og hadde tenkt å drepe ham. Fortunatus trodde på historien, pakket sammen de fine klærne og pengene sine, og smøg seg av gårde før daggry.Han reiste til mange store byer og levde godt, og siden han var gavmild og ikke klokere enn de fleste unge på hans alder, fant han seg snart pengeløs. Som sin far begynte han da å tenke på arbeid, og vandret over halve Bretagne på jakt etter det.
Ingen syntes å ville ha ham, og han flakket fra sted til sted til han befant seg i en tett skog uten stier og med lite lys. Der tilbrakte han to hele dager uten noe å spise og svært lite vann å drikke.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 4-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han reiste til mange store byer og levde godt, og siden han var gavmild og ikke klokere enn de fleste unge på hans alder, fant han seg snart pengeløs. Som sin far begynte han da å tenke på arbeid, og vandret over halve Bretagne på jakt etter det.
Ingen syntes å ville ha ham, og han flakket fra sted til sted til han befant seg i en tett skog uten stier og med lite lys. Der tilbrakte han to hele dager uten noe å spise og svært lite vann å drikke.Han gikk først i én retning, så i en annen, men fant aldri ut igjen. Den første natten sov han godt og var for trøtt til å frykte verken mennesker eller dyr. Men da mørket falt på for andre gang, og det hørtes knurring langt borte, ble han redd og så seg om etter et høyt tre der han var trygg for fiendene.
Knapt hadde han satt seg godt til rette i en av greinene, før en løve kom bort til en kilde som spratt frem fra en klippe nær treet, og la seg ned og drakk grådig.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 5-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han gikk først i én retning, så i en annen, men fant aldri ut igjen. Den første natten sov han godt og var for trøtt til å frykte verken mennesker eller dyr. Men da mørket falt på for andre gang, og det hørtes knurring langt borte, ble han redd og så seg om etter et høyt tre der han var trygg for fiendene.
Knapt hadde han satt seg godt til rette i en av greinene, før en løve kom bort til en kilde som spratt frem fra en klippe nær treet, og la seg ned og drakk grådig.Det var ille nok, men løver klatrer tross alt ikke i trær, og så lenge Fortunatus ble på grenen, var han trygg. Men knapt var løven ute av syne, før en bjørn tok dens plass, og bjørner, som Fortunatus visste godt, klatrer i trær.
Hjertet banket fort, og ikke uten grunn, for da bjørnen snudde seg, så den opp og fikk øye på Fortunatus!
I de dager bar hver ung mann et sverd i beltet, og det var en mote som kom godt med for Fortunatus. Han trakk sverdet, og da bjørnen kom innen en meters avstand, stakk han voldsomt frem.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 6-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var ille nok, men løver klatrer tross alt ikke i trær, og så lenge Fortunatus ble på grenen, var han trygg. Men knapt var løven ute av syne, før en bjørn tok dens plass, og bjørner, som Fortunatus visste godt, klatrer i trær.
Hjertet banket fort, og ikke uten grunn, for da bjørnen snudde seg, så den opp og fikk øye på Fortunatus!
I de dager bar hver ung mann et sverd i beltet, og det var en mote som kom godt med for Fortunatus. Han trakk sverdet, og da bjørnen kom innen en meters avstand, stakk han voldsomt frem.Bjørnen, vill av smerte, prøvde å hoppe, men grenen den stod på, knakk under vekten, og den falt tungt til bakken. Da gikk Fortunatus ned fra treet (etter først å ha forsikret seg om at ingen andre ville dyr var i nærheten) og drepte den med et eneste hugg.
Han tenkte nettopp at han skulle tenne et bål og lage seg en solid middag av bjørnekjøtt, som ikke er så verst, da han så en vakker dame stå ved siden av ham. Hun lente seg på et hjul, og øynene var skjult av bind for øynene.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 7-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Bjørnen, vill av smerte, prøvde å hoppe, men grenen den stod på, knakk under vekten, og den falt tungt til bakken. Da gikk Fortunatus ned fra treet (etter først å ha forsikret seg om at ingen andre ville dyr var i nærheten) og drepte den med et eneste hugg.
Han tenkte nettopp at han skulle tenne et bål og lage seg en solid middag av bjørnekjøtt, som ikke er så verst, da han så en vakker dame stå ved siden av ham. Hun lente seg på et hjul, og øynene var skjult av bind for øynene.
«Jeg er Fru Fortuna,» sa hun. «Og jeg har en gave til deg. Skal det være visdom, styrke, langt liv, rikdom, helse eller skjønnhet? Tenk godt etter, og si meg hva du vil ha.»
Men Fortunatus, som hadde erfart sannheten i ordtaket «Det er vanskelig å tenke på tom mage,» svarte raskt: «Gode frue, la meg få rikdom i overflod, så jeg aldri mer blir så sulten som jeg er nå.»
Og damen rakte frem en lommebok og fortalte ham at han bare trengte å stikke hånden i den, så ville han og barna hans alltid finne ti gullmynter. Men når de var døde, ville den ikke lenger være en magisk lommebok.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 8-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Jeg er Fru Fortuna,» sa hun. «Og jeg har en gave til deg. Skal det være visdom, styrke, langt liv, rikdom, helse eller skjønnhet? Tenk godt etter, og si meg hva du vil ha.»
Men Fortunatus, som hadde erfart sannheten i ordtaket «Det er vanskelig å tenke på tom mage,» svarte raskt: «Gode frue, la meg få rikdom i overflod, så jeg aldri mer blir så sulten som jeg er nå.»
Og damen rakte frem en lommebok og fortalte ham at han bare trengte å stikke hånden i den, så ville han og barna hans alltid finne ti gullmynter. Men når de var døde, ville den ikke lenger være en magisk lommebok.Ved denne nyheten ble Fortunatus fra seg av glede og kunne nesten ikke finne ord til å takke damen. Men hun sa at det beste han kunne gjøre, var å finne ut av skogen, og før hun tok farvel, pekte hun ut hvilken sti han skulle ta.
Han gikk langs den så fort svakheten tillot det, inntil et velkomment lys i det fjerne viste at det var et hus i nærheten. Det viste seg å være en kro, men før han gikk inn, syntes Fortunatus at han burde forsikre seg om at damen hadde fortalt sant, og han tok frem lommeboken og så inni.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 9-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Ved denne nyheten ble Fortunatus fra seg av glede og kunne nesten ikke finne ord til å takke damen. Men hun sa at det beste han kunne gjøre, var å finne ut av skogen, og før hun tok farvel, pekte hun ut hvilken sti han skulle ta.
Han gikk langs den så fort svakheten tillot det, inntil et velkomment lys i det fjerne viste at det var et hus i nærheten. Det viste seg å være en kro, men før han gikk inn, syntes Fortunatus at han burde forsikre seg om at damen hadde fortalt sant, og han tok frem lommeboken og så inni.Ganske sikkert, der lå de ti gullmyntene, skinnende blanke. Da gikk Fortunatus dristig inn på kroen og bestilte en god middag straks, for han var veldig sulten, og ba dem komme med den beste vinen i huset.
Og han brydde seg så lite om hva han brukte at alle trodde han var en stor herre, og kappes om å løpe fortest når han ropte.
Etter en natt i en myk seng følte Fortunatus seg så mye bedre at han spurte verten om han kunne skaffe ham noen tjenere og fortelle hvor han kunne få tak i gode hester. Det neste var å skaffe seg fine klær, og så leie et stort hus der han kunne holde store fester for adelen og de vakre damene som bodde i slott rundt omkring.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 10-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Ganske sikkert, der lå de ti gullmyntene, skinnende blanke. Da gikk Fortunatus dristig inn på kroen og bestilte en god middag straks, for han var veldig sulten, og ba dem komme med den beste vinen i huset.
Og han brydde seg så lite om hva han brukte at alle trodde han var en stor herre, og kappes om å løpe fortest når han ropte.
Etter en natt i en myk seng følte Fortunatus seg så mye bedre at han spurte verten om han kunne skaffe ham noen tjenere og fortelle hvor han kunne få tak i gode hester. Det neste var å skaffe seg fine klær, og så leie et stort hus der han kunne holde store fester for adelen og de vakre damene som bodde i slott rundt omkring.På denne måten gled et helt år fort unna, og Fortunatus var så opptatt med å more seg at han aldri en gang tenkte på foreldrene sine som han hadde etterlatt på Kypros. Men selv om han var tankeløs, var han ikke vond.
Så snart det falt ham inn at de fantes, begynte han å forberede en reise for å besøke dem. Siden han ikke likte å være alene, så han seg om etter noen eldre og klokere enn seg selv å reise med.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 11-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
På denne måten gled et helt år fort unna, og Fortunatus var så opptatt med å more seg at han aldri en gang tenkte på foreldrene sine som han hadde etterlatt på Kypros. Men selv om han var tankeløs, var han ikke vond.
Så snart det falt ham inn at de fantes, begynte han å forberede en reise for å besøke dem. Siden han ikke likte å være alene, så han seg om etter noen eldre og klokere enn seg selv å reise med.Det varte ikke lenge før han var så heldig å treffe en gammel mann som hadde forlatt kone og barn i et fjernt land mange år tidligere, da han dro ut i verden for å søke lykken, som han aldri fant.
Han sa ja til å følge Fortunatus tilbake til Kypros, men bare på betingelse av at han først fikk reise hjem et par uker før de våget å seile til en så fremmed og fjern øy.
Fortunatus godtok forslaget, og siden han alltid likte noe nytt, sa han at han ville bli med.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 12-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det varte ikke lenge før han var så heldig å treffe en gammel mann som hadde forlatt kone og barn i et fjernt land mange år tidligere, da han dro ut i verden for å søke lykken, som han aldri fant.
Han sa ja til å følge Fortunatus tilbake til Kypros, men bare på betingelse av at han først fikk reise hjem et par uker før de våget å seile til en så fremmed og fjern øy.
Fortunatus godtok forslaget, og siden han alltid likte noe nytt, sa han at han ville bli med.Reisen var lang, og de måtte krysse mange store elver, klatre over høye fjell og finne veien gjennom tykke skoger før de endelig nådde den gamle mannens slott. Kone og barn hadde nesten gitt opp håpet om å se ham igjen, og stimlet ivrig rundt ham. Det tok ikke Fortunatus fem minutter å forelske seg i den yngste datteren, det vakreste mennesket i hele verden, som het Cassandra.
«Gi henne til meg som kone,» sa han til den gamle mannen, «og la oss alle reise sammen til Famagosta.»
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 13-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Reisen var lang, og de måtte krysse mange store elver, klatre over høye fjell og finne veien gjennom tykke skoger før de endelig nådde den gamle mannens slott. Kone og barn hadde nesten gitt opp håpet om å se ham igjen, og stimlet ivrig rundt ham. Det tok ikke Fortunatus fem minutter å forelske seg i den yngste datteren, det vakreste mennesket i hele verden, som het Cassandra.
«Gi henne til meg som kone,» sa han til den gamle mannen, «og la oss alle reise sammen til Famagosta.»Så ble det kjøpt et skip stort nok til Fortunatus, den gamle mannen og hans kone, og deres ti barn – fem sønner og fem døtre. Dagen før de seilte, ble bryllupet feiret med storslått glede, og alle trodde at Fortunatus sikkert var en forkledd prins.
Men da de nådde Kypros, fikk han til sin sorg vite at både far og mor var døde. En tid stengte han seg inne i huset og ville ikke se noen, full av skam over å ha glemt dem alle disse årene.
Så ba han den gamle mannen og hans kone om å bli hos ham og ta plassen til foreldrene hans.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 14-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så ble det kjøpt et skip stort nok til Fortunatus, den gamle mannen og hans kone, og deres ti barn – fem sønner og fem døtre. Dagen før de seilte, ble bryllupet feiret med storslått glede, og alle trodde at Fortunatus sikkert var en forkledd prins.
Men da de nådde Kypros, fikk han til sin sorg vite at både far og mor var døde. En tid stengte han seg inne i huset og ville ikke se noen, full av skam over å ha glemt dem alle disse årene.
Så ba han den gamle mannen og hans kone om å bli hos ham og ta plassen til foreldrene hans.
I tolv år levde Fortunatus og Cassandra og deres to små gutter lykkelig i Famagosta. De hadde et vakkert hus og alt de kunne ønske seg. Da Cassandras søstre giftet seg, sørget lommeboken for at hver av dem fikk en formue.
Men til slutt ble Fortunatus lei av å være hjemme, og syntes han hadde lyst til å reise ut og se verden igjen. Cassandra felte mange tårer først da han fortalte henne om ønsket, og han hadde store vanskeligheter med å overtale henne til å gi sitt samtykke.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 15-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
I tolv år levde Fortunatus og Cassandra og deres to små gutter lykkelig i Famagosta. De hadde et vakkert hus og alt de kunne ønske seg. Da Cassandras søstre giftet seg, sørget lommeboken for at hver av dem fikk en formue.
Men til slutt ble Fortunatus lei av å være hjemme, og syntes han hadde lyst til å reise ut og se verden igjen. Cassandra felte mange tårer først da han fortalte henne om ønsket, og han hadde store vanskeligheter med å overtale henne til å gi sitt samtykke.Men da han lovet å komme tilbake etter to år, gikk hun med på å la ham reise. Før han dro, viste han henne tre kister med gull som stod i et rom med jerndør og vegger tolv fot tykke.
«Hvis noe skulle skje med meg,» sa han, «og jeg aldri kommer tilbake, behold en av kistene for deg selv, og gi de andre til våre to sønner.» Så omfavnet han dem alle og tok skip til Alexandria.
Vinden var god, og på noen få dager gikk de inn i havnen. Der ble Fortunatus informert av en mann han møtte på land om at hvis han ville bli godt mottatt i byen, måtte han begynne med å gi en vakker gave til sultanen.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 16-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Men da han lovet å komme tilbake etter to år, gikk hun med på å la ham reise. Før han dro, viste han henne tre kister med gull som stod i et rom med jerndør og vegger tolv fot tykke.
«Hvis noe skulle skje med meg,» sa han, «og jeg aldri kommer tilbake, behold en av kistene for deg selv, og gi de andre til våre to sønner.» Så omfavnet han dem alle og tok skip til Alexandria.
Vinden var god, og på noen få dager gikk de inn i havnen. Der ble Fortunatus informert av en mann han møtte på land om at hvis han ville bli godt mottatt i byen, måtte han begynne med å gi en vakker gave til sultanen.«Det er lett,» sa Fortunatus, og gikk inn i en gullsmedbutikk, hvor han kjøpte et stort gullbeger som kostet fem tusen pund. Denne gaven gledet sultanen så mye at han beordret at det skulle gis hundre tønner krydder til Fortunatus.
Fortunatus lastet dem om bord på skipet og befalte kapteinen å returnere til Kypros og overlevere dem til hans kone Cassandra. Deretter fikk han audiens hos sultanen og ba om tillatelse til å reise gjennom landet, noe sultanen gjerne ga ham, og la til noen brev til herskerne i andre land som Fortunatus kanskje ville besøke.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 17-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Det er lett,» sa Fortunatus, og gikk inn i en gullsmedbutikk, hvor han kjøpte et stort gullbeger som kostet fem tusen pund. Denne gaven gledet sultanen så mye at han beordret at det skulle gis hundre tønner krydder til Fortunatus.
Fortunatus lastet dem om bord på skipet og befalte kapteinen å returnere til Kypros og overlevere dem til hans kone Cassandra. Deretter fikk han audiens hos sultanen og ba om tillatelse til å reise gjennom landet, noe sultanen gjerne ga ham, og la til noen brev til herskerne i andre land som Fortunatus kanskje ville besøke.Fylt av glede over å føle seg fri til å vandre gjennom verden igjen, dro Fortunatus ut på reisen uten å miste en dag. Fra hoff til hoff reiste han, og forbauset alle med sin praktfulle klesdrakt og de storslåtte gavene han ga. Til slutt ble han like lei av å vandre som han hadde vært av å være hjemme, og vendte tilbake til Alexandria, hvor han fant det samme skipet som hadde ført ham fra Kypros, liggende i havnen. Selvfølgelig var det første han gjorde, å hilse på sultanen, som var ivrig etter å høre om eventyrene hans.
Da Fortunatus hadde fortalt alt, sa sultanen: «Vel, du har sett mange underfulle ting, men jeg har noe å vise deg som er enda mer underfullt.» Og han førte ham inn i et rom hvor edelstener lå i hauger langs veggene. Fortunatus ble helt blendet, men sultanen fortsatte uten å stanse og åpnet en dør innerst. Så langt Fortunatus kunne se, var skapet helt tomt, bortsett fra en liten rød lue, som soldater bruker i Tyrkia.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 18-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Fylt av glede over å føle seg fri til å vandre gjennom verden igjen, dro Fortunatus ut på reisen uten å miste en dag. Fra hoff til hoff reiste han, og forbauset alle med sin praktfulle klesdrakt og de storslåtte gavene han ga. Til slutt ble han like lei av å vandre som han hadde vært av å være hjemme, og vendte tilbake til Alexandria, hvor han fant det samme skipet som hadde ført ham fra Kypros, liggende i havnen. Selvfølgelig var det første han gjorde, å hilse på sultanen, som var ivrig etter å høre om eventyrene hans.
Da Fortunatus hadde fortalt alt, sa sultanen: «Vel, du har sett mange underfulle ting, men jeg har noe å vise deg som er enda mer underfullt.» Og han førte ham inn i et rom hvor edelstener lå i hauger langs veggene. Fortunatus ble helt blendet, men sultanen fortsatte uten å stanse og åpnet en dør innerst. Så langt Fortunatus kunne se, var skapet helt tomt, bortsett fra en liten rød lue, som soldater bruker i Tyrkia.«Se på denne,» sa sultanen.
«Men det er ingenting særlig verdifullt med den,» svarte Fortunatus. «Jeg har sett dusinvis av bedre luer enn den i dag.»
«Å,» sa sultanen, «du vet ikke hva du snakker om. Den som setter denne luen på hodet og ønsker seg til et sted, vil være der på et øyeblikk.»
«Men hvem har laget den?» spurte Fortunatus.
«Det kan jeg ikke si deg,» svarte sultanen.
«Er den tung å ha på?» spurte Fortunatus.
«Nei, ganske lett,» svarte sultanen. «Bare kjenn på den.»
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 19-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-19
# chapter_title: Side 19
# book_page: 19 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Se på denne,» sa sultanen.
«Men det er ingenting særlig verdifullt med den,» svarte Fortunatus. «Jeg har sett dusinvis av bedre luer enn den i dag.»
«Å,» sa sultanen, «du vet ikke hva du snakker om. Den som setter denne luen på hodet og ønsker seg til et sted, vil være der på et øyeblikk.»
«Men hvem har laget den?» spurte Fortunatus.
«Det kan jeg ikke si deg,» svarte sultanen.
«Er den tung å ha på?» spurte Fortunatus.
«Nei, ganske lett,» svarte sultanen. «Bare kjenn på den.»
Fortunatus tok luen og satte den på hodet, og uten å tenke seg om, ønsket han seg tilbake til skipet som skulle seile til Famagosta. I løpet av et sekund stod han ved baugen, mens ankeret ble hevet, og mens sultanen angret på sin dårskap å la Fortunatus prøve luen, seilte skipet mot Kypros.
Da det kom frem, fant Fortunatus kone og barn i god behold, men de to gamle var døde og begravet. Sønnene hans hadde vokst seg store og sterke, men i motsetning til faren, hadde de ikke noe ønske om å se verden, og fant sin største glede i jakt og ridderturneringer. For det meste var Fortunatus fornøyd med å være hjemme i ro, og hvis en rastløshet tok ham, kunne han dra bort noen timer uten å bli savnet, takket være luen, som han aldri sendte tilbake til sultanen.
Etter hvert ble han gammel, og følte at han ikke hadde mange dager igjen å leve. Han sendte bud på sine to sønner, viste dem lommeboken og luen, og sa til dem: «Skill dere aldri fra disse dyrebare eiendelene. De er mer verdt enn alt gullet og landet jeg legger igjen. Men fortell aldri hemmeligheten, ikke engang til deres kone eller nærmeste venn. Denne lommeboken har tjent meg vel i førti år, og ingen vet hvor jeg fikk min rikdom.» Så døde han og ble gravlagt ved sin kone Cassandra, og han ble sørget i Famagosta i mange år.
# book_id: global-age-version-97c64e461ca34d1a86cadc7e8da437c2
# book_title: Fortunatus og lommeboken hans
# chapter_id: 20-fortunatus-og-lommeboken-hans-side-20
# chapter_title: Side 20
# book_page: 20 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Fortunatus tok luen og satte den på hodet, og uten å tenke seg om, ønsket han seg tilbake til skipet som skulle seile til Famagosta. I løpet av et sekund stod han ved baugen, mens ankeret ble hevet, og mens sultanen angret på sin dårskap å la Fortunatus prøve luen, seilte skipet mot Kypros.
Da det kom frem, fant Fortunatus kone og barn i god behold, men de to gamle var døde og begravet. Sønnene hans hadde vokst seg store og sterke, men i motsetning til faren, hadde de ikke noe ønske om å se verden, og fant sin største glede i jakt og ridderturneringer. For det meste var Fortunatus fornøyd med å være hjemme i ro, og hvis en rastløshet tok ham, kunne han dra bort noen timer uten å bli savnet, takket være luen, som han aldri sendte tilbake til sultanen.
Etter hvert ble han gammel, og følte at han ikke hadde mange dager igjen å leve. Han sendte bud på sine to sønner, viste dem lommeboken og luen, og sa til dem: «Skill dere aldri fra disse dyrebare eiendelene. De er mer verdt enn alt gullet og landet jeg legger igjen. Men fortell aldri hemmeligheten, ikke engang til deres kone eller nærmeste venn. Denne lommeboken har tjent meg vel i førti år, og ingen vet hvor jeg fikk min rikdom.» Så døde han og ble gravlagt ved sin kone Cassandra, og han ble sørget i Famagosta i mange år.
BokRobot
BokRobot brings together books and fairy tales to read and explore. Discover a growing collection, or create books and fairy tales of your own.
