Den kloke Grethel

Det var en gang en kokk som het Grethel. Hun hadde sko med røde sløyfer, og når hun gikk ut i dem, snudde hun seg hit og dit og tenkte: «Du er virkelig en pen jente!» Når hun kom hjem, drakk hun et glass vin i glede, og siden vin gjør deg sulten, smakte hun på det beste av det hun kokte til hun ble mett. Hun sa alltid: «Kokken må vite hvordan maten smaker.»

En dag sa herren hennes: «Grethel, det kommer en gjest i kveld. Forbered to kyllinger veldig fint.» «Det skal jeg ta meg av, herre,» svarte Grethel. Hun slaktet de to kyllingene, skåldet dem, plukket dem, satte dem på et spidd, og mot kvelden la hun dem ved bålet for å steke.

Kyllingene ble brune og var nesten ferdige, men gjesten var ikke kommet ennå. Da ropte Grethel til herren sin: «Hvis gjesten ikke kommer snart, må jeg ta kyllingene av bålet.

Det ville være synd ikke å spise dem med en gang mens de er saftigst!» Herren sa: «Jeg skal gå og hente gjesten selv.»

Så snart herren snudde ryggen, satte Grethel spiddet med kyllingene til side og tenkte: «Å stå ved bålet så lenge gjør en varm og tørst.

Hvem vet når de kommer? Jeg løper ned i kjelleren for å ta en drink.» Hun gikk ned, fylte et krus, sa: «Gud velsigne deg, Grethel,» og tok en stor slurk, så en til.

Så gikk hun tilbake og la kyllingene over bålet igjen, penslet dem og snudde spiddet muntert. Men steken luktet så godt at Grethel tenkte: «Noe kan være galt, jeg bør smake på det!» Hun rørte ved det med fingeren og sa: «Å, så gode kyllingene er!

Det er virkelig synd ikke å spise dem nå!» Hun løp til vinduet for å se om herren og gjesten kom, men hun så ingen. Hun gikk tilbake til kyllingene og tenkte: «En vinge brenner!

Jeg bør ta den av og spise den.» Så skar hun den av, spiste den og koste seg. Så tenkte hun: «Den andre vingen må også bort, ellers vil herren se at noe mangler.» Etter at hun hadde spist begge vingene, så hun etter herren, men så ham ikke.

Det slo henne plutselig: «Hvem vet? Kanskje de ikke kommer i det hele tatt, men har gått et annet sted. Så, Grethel, nyt deg! En kylling er påbegynt, ta en drink til og spis opp alt. Når den er borte, har du fred.

Hvorfor la Guds gode gaver gå til spille?» Hun løp til kjelleren igjen, tok en kjempedrink og spiste hele kyllingen lykkelig. Da den første kyllingen var ferdig og herren fortsatt ikke var kommet, så Grethel på den andre kyllingen og sa: «Hvor den ene er, bør den andre være.

To går sammen. Det som er rett for den ene, er rett for den andre. Jeg tror en drink til ikke skader meg.» Så tok hun en ny hjertelig drink og lot den andre kyllingen slutte seg til den første.

Mens hun holdt på å spise, kom herren hennes og ropte: «Skynd deg, Grethel, gjesten kommer rett etter meg!» «Ja, herre, jeg serverer snart,» svarte Grethel. I mellomtiden sjekket herren at bordet var riktig dekket, tok den store kniven han skulle bruke til å skjære opp kyllingene, og slipte den på trappen.

Snart kom gjesten og banket høflig på døren. Grethel løp for å se hvem det var, og da hun så gjesten, satte hun fingeren til leppene og hvisket: «Ssjj! Stikk av så fort du kan! Hvis min herre får tak i deg, kommer du i trøbbel.

Han inviterte deg til middag, men han planlegger å skjære av deg ørene. Hør, han sliper kniven nå!» Gjesten hørte slipingen og styrtet ned trappene så fort han kunne. Grethel var ikke ledig; hun løp skrikende til herren sin og ropte: «Du inviterte en fin gjest!» «Hva mener du, Grethel?» «Vel,» sa hun, «han tok kyllingene jeg skulle servere rett fra fatet og stakk av med dem!» «For et puss!» sa herren, og han var veldig lei seg for de fine kyllingene.

«Om han bare hadde latt meg få en, så jeg kunne hatt noe å spise!» Han ropte på gjesten for at han skulle stoppe, men gjesten lot som han ikke hørte.

Da løp herren etter ham, fremdeles med kniven, og ropte: «Bare én, bare én!» han mente at gjesten skulle la ham få igjen én kylling.

Men gjesten trodde han mente en av ørene hans, og han løp som om ilden var under ham, for å beholde begge ørene.