BokRobot reading edition
Books
FreeDen hvite ulven
The White Wolf
Andrew Lang
English
Norwegian
German
Dutch (Belgium)Det var en gang en konge som hadde tre døtre. Alle var vakre, men den yngste var den vakreste av dem alle. En dag måtte faren deres reise til en avsides del av kongeriket sitt.
Før han dro, fikk han den yngste datteren sin til å love at han skulle ta med seg en krans av ville blomster til henne. Da kongen var klar til å vende hjem, husket han at han ønsket å ta med gaver til hver av døtrene sine.
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 1-den-hvite-ulven-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang en konge som hadde tre døtre. Alle var vakre, men den yngste var den vakreste av dem alle. En dag måtte faren deres reise til en avsides del av kongeriket sitt.
Før han dro, fikk han den yngste datteren sin til å love at han skulle ta med seg en krans av ville blomster til henne. Da kongen var klar til å vende hjem, husket han at han ønsket å ta med gaver til hver av døtrene sine.
Han gikk til en gullsmeds butikk og kjøpte en vakker halskjede til den eldste prinsessen. Deretter gikk han til en rik handelsmanns butikk og kjøpte en kjole brodert med gull- og sølvtråd til den andre prinsessen.
Men i alle blomsterbutikkene og på markedene kunne han ikke finne kransen av ville blomster som den yngste datteren hans ønsket seg. Så han begynte reisen hjem uten den. Veien hans førte ham gjennom en tett skog.
Da han var omtrent fire miles fra slottet sitt, så han en hvit ulv som satt ved veikanten, og på ulvens hode var det en krans av ville blomster.
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 2-den-hvite-ulven-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han gikk til en gullsmeds butikk og kjøpte en vakker halskjede til den eldste prinsessen. Deretter gikk han til en rik handelsmanns butikk og kjøpte en kjole brodert med gull- og sølvtråd til den andre prinsessen.
Men i alle blomsterbutikkene og på markedene kunne han ikke finne kransen av ville blomster som den yngste datteren hans ønsket seg. Så han begynte reisen hjem uten den. Veien hans førte ham gjennom en tett skog.
Da han var omtrent fire miles fra slottet sitt, så han en hvit ulv som satt ved veikanten, og på ulvens hode var det en krans av ville blomster.Kongen ropte på kuskføreren sin og beordret ham til å gå ned og hente kransen fra ulvens hode. Men ulven hørte ordren og sa: «Min herre og konge, jeg skal gi deg kransen, men du må gi meg noe til gjengjeld.»
«Hva ønsker du?» spurte kongen. «Jeg gir deg gjerne rike skatter for den.»
«Jeg ønsker ingen skatter,» svarte ulven. «Bare lov å gi meg det første levende vesenet du møter på veien til slottet ditt. Om tre dager kommer jeg og henter det.»
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 3-den-hvite-ulven-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Kongen ropte på kuskføreren sin og beordret ham til å gå ned og hente kransen fra ulvens hode. Men ulven hørte ordren og sa: «Min herre og konge, jeg skal gi deg kransen, men du må gi meg noe til gjengjeld.»
«Hva ønsker du?» spurte kongen. «Jeg gir deg gjerne rike skatter for den.»
«Jeg ønsker ingen skatter,» svarte ulven. «Bare lov å gi meg det første levende vesenet du møter på veien til slottet ditt. Om tre dager kommer jeg og henter det.»Kongen tenkte for seg selv: «Jeg er fortsatt langt hjemmefra; jeg er sikker på at jeg vil møte et vilt dyr eller en fugl underveis. Det er trygt å love det.» Så gikk han med på det og tok kransen med seg hjem. Men hele veien møtte han ingen levende skapninger før han kom til slottets porter, der den yngste datteren hans ventet på å ta imot ham.
Den kvelden var kongen svært trist, idet han tenkte på løftet sitt. Da han fortalte dronningen hva som hadde skjedd, gråt også hun bittert. Den yngste prinsessen spurte dem hvorfor de var så triste. Faren hennes fortalte henne hva han hadde lovet i bytte mot kransen av ville blomster: Om tre dager skulle en hvit ulv komme og føre henne bort, og de skulle aldri se henne igjen. Men dronningen tenkte nøye og kom opp med en plan.
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 4-den-hvite-ulven-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Kongen tenkte for seg selv: «Jeg er fortsatt langt hjemmefra; jeg er sikker på at jeg vil møte et vilt dyr eller en fugl underveis. Det er trygt å love det.» Så gikk han med på det og tok kransen med seg hjem. Men hele veien møtte han ingen levende skapninger før han kom til slottets porter, der den yngste datteren hans ventet på å ta imot ham.
Den kvelden var kongen svært trist, idet han tenkte på løftet sitt. Da han fortalte dronningen hva som hadde skjedd, gråt også hun bittert. Den yngste prinsessen spurte dem hvorfor de var så triste. Faren hennes fortalte henne hva han hadde lovet i bytte mot kransen av ville blomster: Om tre dager skulle en hvit ulv komme og føre henne bort, og de skulle aldri se henne igjen. Men dronningen tenkte nøye og kom opp med en plan.I palasset var det en tjenestejente som var på samme alder og hadde samme høyde som prinsessen. Dronningen kledde henne i en vakker kjole som tilhørte datteren hennes, og planla å overlate henne til den hvite ulven, i håp om at han ikke skulle legge merke til forskjellen.
På den tredje dagen trådte ulven inn i palassets hage og opp de store trappene til rommet der kongen og dronningen satt.
«Jeg er kommet for å kreve innløsning av løftet ditt,» sa han. «Gi meg deres yngste datter.»
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 5-den-hvite-ulven-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
I palasset var det en tjenestejente som var på samme alder og hadde samme høyde som prinsessen. Dronningen kledde henne i en vakker kjole som tilhørte datteren hennes, og planla å overlate henne til den hvite ulven, i håp om at han ikke skulle legge merke til forskjellen.
På den tredje dagen trådte ulven inn i palassets hage og opp de store trappene til rommet der kongen og dronningen satt.
«Jeg er kommet for å kreve innløsning av løftet ditt,» sa han. «Gi meg deres yngste datter.»De førte tjenestejenta til ham, og han sa: «Du må klatre opp på ryggen min, så skal jeg føre deg til slottet mitt.» Deretter løftet han henne opp på ryggen og forlot palasset.
Da de kom til stedet der han hadde møtt kongen og gitt ham kransen, stoppet han og ba henne klatre av slik at de kunne hvile litt.
De satte seg ned ved veikanten. «Jeg lurer på,» sa ulven, «hva faren din ville gjort hvis denne skogen hadde tilhørt ham?»
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 6-den-hvite-ulven-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
De førte tjenestejenta til ham, og han sa: «Du må klatre opp på ryggen min, så skal jeg føre deg til slottet mitt.» Deretter løftet han henne opp på ryggen og forlot palasset.
Da de kom til stedet der han hadde møtt kongen og gitt ham kransen, stoppet han og ba henne klatre av slik at de kunne hvile litt.
De satte seg ned ved veikanten. «Jeg lurer på,» sa ulven, «hva faren din ville gjort hvis denne skogen hadde tilhørt ham?»
Jenta svarte: «Faren min er fattig, så han ville ha felt trærne, saget dem opp til planker og solgt plankene. Da ville vi aldri vært fattige igjen, og vi ville alltid hatt nok å spise.»
Da forsto ulven at hun ikke var den ekte prinsessen. Han løftet henne opp på ryggen igjen og bar henne til slottet. Han trådte sint inn i kongens kammer og talte:
«Gi meg den ekte prinsessen med én gang. Hvis dere forsøker å lure meg igjen, skal jeg sende en slik storm over palasset deres at murene vil falle sammen, og dere vil alle bli begravd i ruinene.»
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 7-den-hvite-ulven-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Jenta svarte: «Faren min er fattig, så han ville ha felt trærne, saget dem opp til planker og solgt plankene. Da ville vi aldri vært fattige igjen, og vi ville alltid hatt nok å spise.»
Da forsto ulven at hun ikke var den ekte prinsessen. Han løftet henne opp på ryggen igjen og bar henne til slottet. Han trådte sint inn i kongens kammer og talte:
«Gi meg den ekte prinsessen med én gang. Hvis dere forsøker å lure meg igjen, skal jeg sende en slik storm over palasset deres at murene vil falle sammen, og dere vil alle bli begravd i ruinene.»Kongen og dronningen gråt, men de så ingen utvei. De sendte bud etter deres yngste datter, og kongen sa: «Kjære barn, du må dra med den hvite ulven, for jeg lovte deg bort til ham, og jeg må holde mitt ord.»
Så gjorde prinsessen seg klar til å dra. Først gikk hun inn på rommet sitt for å hente kransen av ville blomster. Deretter løftet den hvite ulven henne opp på ryggen sin og bar henne bort. Da de kom til stedet der han hadde hvilt sammen med tjenestejenta, ba han henne om å stige av slik at de kunne hvile ved veikanten. Han vendte seg mot henne og sa: «Jeg lurer på hva faren din ville gjort hvis denne skogen hadde tilhørt ham?»
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 8-den-hvite-ulven-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Kongen og dronningen gråt, men de så ingen utvei. De sendte bud etter deres yngste datter, og kongen sa: «Kjære barn, du må dra med den hvite ulven, for jeg lovte deg bort til ham, og jeg må holde mitt ord.»
Så gjorde prinsessen seg klar til å dra. Først gikk hun inn på rommet sitt for å hente kransen av ville blomster. Deretter løftet den hvite ulven henne opp på ryggen sin og bar henne bort. Da de kom til stedet der han hadde hvilt sammen med tjenestejenta, ba han henne om å stige av slik at de kunne hvile ved veikanten. Han vendte seg mot henne og sa: «Jeg lurer på hva faren din ville gjort hvis denne skogen hadde tilhørt ham?»Prinsessen svarte: «Faren min ville ha hogd ned trærne og gjort den om til en vakker park med hager. Han og hoffolkene hans ville ha kommet og gått tur blant lysningene om sommeren.»
«Dette er den ekte prinsessen,» sa ulven til seg selv. Høylydt sa han: «Klatre opp på ryggen min igjen, så skal jeg ta deg med til slottet mitt.»
Da hun satt på ryggen hans, løp han gjennom skogen, og løp og løp til han stoppet foran en stor gårdsplass med massive porter.
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 9-den-hvite-ulven-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Prinsessen svarte: «Faren min ville ha hogd ned trærne og gjort den om til en vakker park med hager. Han og hoffolkene hans ville ha kommet og gått tur blant lysningene om sommeren.»
«Dette er den ekte prinsessen,» sa ulven til seg selv. Høylydt sa han: «Klatre opp på ryggen min igjen, så skal jeg ta deg med til slottet mitt.»
Da hun satt på ryggen hans, løp han gjennom skogen, og løp og løp til han stoppet foran en stor gårdsplass med massive porter.«Dette er et vakkert slott,» sa prinsessen da portene svingte opp. «Om bare jeg ikke var så langt borte fra far og mor.»
Men ulven svarte: «Om et år skal vi besøke faren og moren din.»
Ved disse ordene falt den hvite, lodne skinnet av ryggen hans, og prinsessen så at han slett ikke var noen ulv, men en kjekk, ung mann, høy og statelig. Han tok henne i hånden og ledet henne opp slottstrappene.
En dag, etter et halvt år, kom han inn på rommet hennes og sa: «Kjære, du må gjøre deg klar til et bryllup. Din eldste søster skal gifte seg, og jeg skal ta deg med til farens slott. Når bryllupet er over, kommer jeg og henter deg. Jeg skal plystre utenfor porten. Når du hører meg, uansett hva faren eller moren din sier, må du forlate dansen og festen og komme til meg med en gang. Hvis jeg må dra uten deg, vil du aldri klare å finne veien tilbake alene gjennom skogene.»
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 10-den-hvite-ulven-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Dette er et vakkert slott,» sa prinsessen da portene svingte opp. «Om bare jeg ikke var så langt borte fra far og mor.»
Men ulven svarte: «Om et år skal vi besøke faren og moren din.»
Ved disse ordene falt den hvite, lodne skinnet av ryggen hans, og prinsessen så at han slett ikke var noen ulv, men en kjekk, ung mann, høy og statelig. Han tok henne i hånden og ledet henne opp slottstrappene.
En dag, etter et halvt år, kom han inn på rommet hennes og sa: «Kjære, du må gjøre deg klar til et bryllup. Din eldste søster skal gifte seg, og jeg skal ta deg med til farens slott. Når bryllupet er over, kommer jeg og henter deg. Jeg skal plystre utenfor porten. Når du hører meg, uansett hva faren eller moren din sier, må du forlate dansen og festen og komme til meg med en gang. Hvis jeg må dra uten deg, vil du aldri klare å finne veien tilbake alene gjennom skogene.»Da prinsessen var klar til å dra, oppdaget hun at han hadde tatt på seg sin hvite pelsskinn og forvandlet seg tilbake til ulven. Han løftet henne opp på ryggen og bar henne til farens slott, hvor han forlot henne mens han vendte hjem alene. Den kvelden kom han tilbake, sto utenfor slottporten og ga fra seg et langt, høyt fløytesignal. Mens de danset, hørte prinsessen lyden. Hun gikk straks bort til ham, og han løftet henne opp på ryggen og bar henne tilbake til sitt slott.
Igjen, etter et halvt år, kom prinsen inn på rommet hennes som den hvite ulven og sa: «Kjære deg, gjør deg klar til din andre søsters bryllup. Jeg tar deg med til din fars slott i dag, og vi skal være sammen til i morgen tidlig.»
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 11-den-hvite-ulven-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da prinsessen var klar til å dra, oppdaget hun at han hadde tatt på seg sin hvite pelsskinn og forvandlet seg tilbake til ulven. Han løftet henne opp på ryggen og bar henne til farens slott, hvor han forlot henne mens han vendte hjem alene. Den kvelden kom han tilbake, sto utenfor slottporten og ga fra seg et langt, høyt fløytesignal. Mens de danset, hørte prinsessen lyden. Hun gikk straks bort til ham, og han løftet henne opp på ryggen og bar henne tilbake til sitt slott.
Igjen, etter et halvt år, kom prinsen inn på rommet hennes som den hvite ulven og sa: «Kjære deg, gjør deg klar til din andre søsters bryllup. Jeg tar deg med til din fars slott i dag, og vi skal være sammen til i morgen tidlig.»
Så dro de til bryllupet. Den kvelden, da de var alene, tok han av seg pelsskinnen og ble prins igjen. De visste ikke at prinsessens mor var gjemt i rommet. Da hun så den hvite skinndrakten ligge på gulvet, snek hun seg ut og sendte en tjener for å hente skinnet og brenne det i kjøkkenilden. I det flammene berørte skinnet, hørtes et kraftig tordenskrall, og prinsen forsvant ut av slottporten i en virvelvind og vendte tilbake til sitt slott alene.
Prinsessen var knust og gråt bittert hele natten. Neste morgen dro hun ut for å finne veien tilbake til slottet, men hun vandret gjennom skoger og skoger og kunne ikke finne noen sti eller spor som kunne veilede henne. I fjorten dager streifet hun rundt i skogen, sov under trærne og levde av ville bær og røtter. Til slutt kom hun til et lite hus. Hun åpnet døren og gikk inn. Der fant hun vinden sittende alene i rommet. Hun snakket til vinden og sa: «Vind, har du sett den hvite ulven?»
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 12-den-hvite-ulven-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så dro de til bryllupet. Den kvelden, da de var alene, tok han av seg pelsskinnen og ble prins igjen. De visste ikke at prinsessens mor var gjemt i rommet. Da hun så den hvite skinndrakten ligge på gulvet, snek hun seg ut og sendte en tjener for å hente skinnet og brenne det i kjøkkenilden. I det flammene berørte skinnet, hørtes et kraftig tordenskrall, og prinsen forsvant ut av slottporten i en virvelvind og vendte tilbake til sitt slott alene.
Prinsessen var knust og gråt bittert hele natten. Neste morgen dro hun ut for å finne veien tilbake til slottet, men hun vandret gjennom skoger og skoger og kunne ikke finne noen sti eller spor som kunne veilede henne. I fjorten dager streifet hun rundt i skogen, sov under trærne og levde av ville bær og røtter. Til slutt kom hun til et lite hus. Hun åpnet døren og gikk inn. Der fant hun vinden sittende alene i rommet. Hun snakket til vinden og sa: «Vind, har du sett den hvite ulven?»Vinden svarte: «Jeg har blåst rundt hele verden dag og natt, og jeg har akkurat kommet hjem. Jeg har ikke sett ham.»
Men han ga henne et par sko som lot henne gå hundre mil med hvert skritt. Hun gikk gjennom luften til hun nådde en stjerne. Hun sa:
«Si meg, stjerne, har du sett den hvite ulven?»
Stjernen svarte: «Jeg har sett ham. Han ligger i en hule i skogen, og han er veldig syk.»
Stjernen svarte: «Jeg har skint hele natten, og jeg har ikke sett ham.»
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 13-den-hvite-ulven-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Vinden svarte: «Jeg har blåst rundt hele verden dag og natt, og jeg har akkurat kommet hjem. Jeg har ikke sett ham.»
Men han ga henne et par sko som lot henne gå hundre mil med hvert skritt. Hun gikk gjennom luften til hun nådde en stjerne. Hun sa:
«Si meg, stjerne, har du sett den hvite ulven?»
Stjernen svarte: «Jeg har sett ham. Han ligger i en hule i skogen, og han er veldig syk.»
Stjernen svarte: «Jeg har skint hele natten, og jeg har ikke sett ham.»Men stjernen ga henne et par sko som lot henne gå to hundre mil med hvert skritt. Hun tok dem på og gikk til månen. Hun sa: «Kjære måne, har du ikke sett den hvite ulven?»
Månen svarte: «Jeg har seilt gjennom himmelen hele natten, og jeg har akkurat kommet hjem. Jeg så ham ikke.»
Men han ga henne et par sko som lot henne tilbaklegge fire hundre mil med hvert skritt. Så gikk hun til solen og sa: «Kjære sol, har du sett den hvite ulven?»
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 14-den-hvite-ulven-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Men stjernen ga henne et par sko som lot henne gå to hundre mil med hvert skritt. Hun tok dem på og gikk til månen. Hun sa: «Kjære måne, har du ikke sett den hvite ulven?»
Månen svarte: «Jeg har seilt gjennom himmelen hele natten, og jeg har akkurat kommet hjem. Jeg så ham ikke.»
Men han ga henne et par sko som lot henne tilbaklegge fire hundre mil med hvert skritt. Så gikk hun til solen og sa: «Kjære sol, har du sett den hvite ulven?»Solen svarte: «Ja, jeg har sett ham. Han har valgt en annen brud, for han trodde at du hadde forlatt ham og aldri ville vende tilbake. Han forbereder seg til bryllupet. Men jeg skal hjelpe deg. Her er et par sko som lar deg gå på glass eller is og klatre opp de bratteste fjellene. Og her er en spinnehjul som kan spinne mose om til silke. Når du forlater meg, vil du komme til et glassfjell. Ta på deg skoene jeg ga deg, så vil du klatre opp det lett.» På toppen vil du finne den hvite ulvens palass.»
Prinsessen dro av sted og kom snart til glassfjellet. På toppen fant hun den hvite ulvens palass, akkurat som solen hadde sagt.
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 15-den-hvite-ulven-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Solen svarte: «Ja, jeg har sett ham. Han har valgt en annen brud, for han trodde at du hadde forlatt ham og aldri ville vende tilbake. Han forbereder seg til bryllupet. Men jeg skal hjelpe deg. Her er et par sko som lar deg gå på glass eller is og klatre opp de bratteste fjellene. Og her er en spinnehjul som kan spinne mose om til silke. Når du forlater meg, vil du komme til et glassfjell. Ta på deg skoene jeg ga deg, så vil du klatre opp det lett.» På toppen vil du finne den hvite ulvens palass.»
Prinsessen dro av sted og kom snart til glassfjellet. På toppen fant hun den hvite ulvens palass, akkurat som solen hadde sagt.
Ingen kjente henne igjen, for hun hadde forklædd seg som en gammel kvinne med et sjal viklet rundt hodet. Det var stor aktivitet for å forberede bryllupet, som skulle finne sted neste dag. Prinsessen, fortsatt forklædd som en gammel kvinne, tok frem spinnehjulet sitt og begynte å spinne mose om til silke. Mens hun spant, kom den nye bruden forbi. Da hun så at mosen ble til silke, sa hun: «Lille mor, jeg skulle ønske du ville gi meg det spinnehjulet.»
Prinsessen svarte: «Jeg skal gi deg det hvis du lar meg sove i natt på matten utenfor prinsens dør.»
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 16-den-hvite-ulven-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Ingen kjente henne igjen, for hun hadde forklædd seg som en gammel kvinne med et sjal viklet rundt hodet. Det var stor aktivitet for å forberede bryllupet, som skulle finne sted neste dag. Prinsessen, fortsatt forklædd som en gammel kvinne, tok frem spinnehjulet sitt og begynte å spinne mose om til silke. Mens hun spant, kom den nye bruden forbi. Da hun så at mosen ble til silke, sa hun: «Lille mor, jeg skulle ønske du ville gi meg det spinnehjulet.»
Prinsessen svarte: «Jeg skal gi deg det hvis du lar meg sove i natt på matten utenfor prinsens dør.»Bruden svarte:: «Ja, du kan sove på matten utenfor døren.»
Så ga prinsessen henne spinnrocken. Den natten pakket hun inn skjerfet rundt seg slik at ingen skulle kjenne henne igjen, og la seg på matten utenfor den hvite ulvens dør. Da alle i palasset sov, begynte hun å fortelle hele historien.
Hun fortalte hvordan hun var en av tre søstre, den yngste og vakreste, og hvordan faren hennes hadde lovet henne bort til en hvit ulv. Hun fortalte hvordan hun hadde gått i den ene søsterens bryllup og deretter i den andre søsterens bryllup sammen med mannen sin, og hvordan moren hennes hadde beordret tjeneren til å kaste den hvite pelsskinnen i kjøkkenilden.
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 17-den-hvite-ulven-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Bruden svarte:: «Ja, du kan sove på matten utenfor døren.»
Så ga prinsessen henne spinnrocken. Den natten pakket hun inn skjerfet rundt seg slik at ingen skulle kjenne henne igjen, og la seg på matten utenfor den hvite ulvens dør. Da alle i palasset sov, begynte hun å fortelle hele historien.
Hun fortalte hvordan hun var en av tre søstre, den yngste og vakreste, og hvordan faren hennes hadde lovet henne bort til en hvit ulv. Hun fortalte hvordan hun hadde gått i den ene søsterens bryllup og deretter i den andre søsterens bryllup sammen med mannen sin, og hvordan moren hennes hadde beordret tjeneren til å kaste den hvite pelsskinnen i kjøkkenilden.Så fortalte hun om vandringene sine gjennom skogen, hvordan hun hadde søkt etter den hvite ulven mens hun gråt, og hvordan vinden, stjernen, månen og solen hadde hjulpet henne med å nå hans palass. Da den hvite ulven hørte hele historien, visste han at det var hans første kone, som hadde søkt etter ham og funnet ham etter så store farer.
Men han sa ingenting, og ventet til neste dag, da mange gjester – konger og prinser fra fjerne land – kom til bryllupet hans. Da alle gjestene var samlet i bankettsalen, talte han: «Hør på meg, konger og prinser, for jeg har noe å fortelle dere. Jeg hadde mistet nøkkelen til skattkisten min, så jeg bestilte en ny. Men siden har jeg funnet den gamle nøkkelen. Nå, hvilken nøkkel er best?»
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 18-den-hvite-ulven-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så fortalte hun om vandringene sine gjennom skogen, hvordan hun hadde søkt etter den hvite ulven mens hun gråt, og hvordan vinden, stjernen, månen og solen hadde hjulpet henne med å nå hans palass. Da den hvite ulven hørte hele historien, visste han at det var hans første kone, som hadde søkt etter ham og funnet ham etter så store farer.
Men han sa ingenting, og ventet til neste dag, da mange gjester – konger og prinser fra fjerne land – kom til bryllupet hans. Da alle gjestene var samlet i bankettsalen, talte han: «Hør på meg, konger og prinser, for jeg har noe å fortelle dere. Jeg hadde mistet nøkkelen til skattkisten min, så jeg bestilte en ny. Men siden har jeg funnet den gamle nøkkelen. Nå, hvilken nøkkel er best?»Alle kongene og de kongelige gjestene svarte: «Selvfølgelig er den gamle nøkkelen bedre enn den nye.»
«Da,» sa ulven, «er min tidligere brud bedre enn min nye.»
Han sendte bud etter den nye bruden og giftet henne bort til en av prinsene som var til stede. Deretter vendte han seg mot gjestene og sa: «Og her er min tidligere brud.» Den vakre prinsessen ble ledet inn i rommet og satt ved siden av ham på tronen hans. «Jeg trodde hun hadde glemt meg og aldri ville vende tilbake. Men hun har lett etter meg overalt, og nå er vi sammen igjen; vi skal aldri skilles igjen.»
# book_id: global-age-version-47b45b15d88b4a9392b0c911d62bff5a
# book_title: Den hvite ulven
# chapter_id: 19-den-hvite-ulven-side-19
# chapter_title: Side 19
# book_page: 19 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Alle kongene og de kongelige gjestene svarte: «Selvfølgelig er den gamle nøkkelen bedre enn den nye.»
«Da,» sa ulven, «er min tidligere brud bedre enn min nye.»
Han sendte bud etter den nye bruden og giftet henne bort til en av prinsene som var til stede. Deretter vendte han seg mot gjestene og sa: «Og her er min tidligere brud.» Den vakre prinsessen ble ledet inn i rommet og satt ved siden av ham på tronen hans. «Jeg trodde hun hadde glemt meg og aldri ville vende tilbake. Men hun har lett etter meg overalt, og nå er vi sammen igjen; vi skal aldri skilles igjen.»
BokRobot
BokRobot brings together books and fairy tales to read and explore. Discover a growing collection, or create books and fairy tales of your own.