Drømmer og små feil

Har du noen gang sagt noe dumt, selv om du prøvde å si noe helt annet? Kanskje du sa «ja» når du mente «nei», eller du glemte en avtale du egentlig ikke ville gå til? Denne boka handler om akkurat slike små feil – og om drømmer. For kanskje er ikke feilene så tilfeldige som de virker. Kanskje prøver de å fortelle oss noe. En liten glipp kan være som et hemmelig tegn fra innsiden av deg selv. Hvis du lytter etter, kan du oppdage at tankene dine er mye mer spennende enn du tror. Små feil kan åpne dører til store hemmeligheter.

Tenk deg at du har lyst til å spise en kake, men du vet at du ikke får lov. Så, ved et uhell, velter du melkeglasset. Var det et uhell? Eller prøvde du å si: «Jeg vil ha oppmerksomhet»? Slik er det med mange små feil. De er ikke bare tilfeldige. De avslører at to ting i deg kjemper mot hverandre: Det du har lyst til, og det du har bestemt deg for. Når den ene siden ikke får viljen sin, finner den en omvei. Det er som om en usynlig del av deg prøver å få det den vil, på en lur måte. Små uhell kan derfor fortelle mye om hva du egentlig føler.

Drømmer er enda mer hemmelighetsfulle. Om natten, mens du sover, lager hjernen din historier. Noen ganger er de morsomme, noen ganger skumle, og noen ganger helt umulige. Lenge trodde folk at drømmer var tull. Men nå vet vi at de er fulle av mening. De viser ting du tenker på uten å vite det. De er som et teaterstykke inne i hodet ditt. Du er både forfatter, regissør og publikum. Og det beste er at du kan lære å forstå hva stykket handler om. Drømmer er din egen private historie.

For å forstå en drøm, må du leke detektiv. Snakk om hva du så, og si alt du tenker på – selv om det virker dumt. For eksempel: Du drømte om en stor, rød ball. Hva minner den deg om? Kanskje en leke du hadde, eller en solnedgang. Inni drømmen er det ofte en skjult tanke. Drømmen viser deg et bilde, men tanken bak er skjult. Din jobb er å finne den. Med litt trening kan du bli flink til å tyde dine egne drømmer. Det er som å løse et puslespill der du selv har lagt alle bitene.

Barn har ofte enkle drømmer. Hvis du ikke fikk is i dag, kan du drømme at du spiser en diger iskrem om natten. Da våkner du glad. Det er en ønskedrøm. Voksnes drømmer er mer kompliserte, fordi de har lært å gjemme ønskene sine. Men prinsippet er det samme: Drømmer prøver å oppfylle noe du lengter etter – selv om det ikke passer seg å si det høyt. Så neste gang du drømmer noe godt, kan du tenke: Hva er det jeg virkelig ønsker meg? Kanskje drømmen gir deg svaret.

Noen ganger er drømmer ubehagelige. Du blir jaget, eller faller. Hvorfor det? Jo, fordi det finnes en vakt i hodet ditt. Denne vakten passer på at ikke altfor pinlige eller skumle tanker kommer frem. Men om natten blir vakten trøtt. Da kan ubehagelige ting snike seg inn i drømmen. Og hvis de kommer for nært, våkner du med et sett. Det er ikke farlig, men det kan være et tegn på at noe bekymrer deg. Kanskje du trenger å snakke om det.

Drømmer elsker å blande ting. En person i drømmen kan se ut som bestevennen din, men oppføre seg som læreren, og egentlig handle om deg selv. Det kalles sammensmeltning. Drømmen tar mange tanker og presser dem sammen til et bilde. Og det som virker viktig i drømmen, er kanskje ikke det viktigste i det hele tatt. Det lille, rare kan være nøkkelen. Derfor må du være oppmerksom på alle detaljer. En gul ball eller en grønn sko kan ha stor betydning.

Mange drømmer har gamle symboler. En nøkkel kan bety 'løsning', en trapp kan bety 'reise', og vann kan bety 'følelser'. Disse symbolene finner du også i eventyr og filmer. Men det viktigste er hva akkurat du tenker om symbolet. For deg kan en nøkkel minne om bestemors hus, eller om en skattekiste du en gang så. Drømmesymboler er personlige. De snakker til deg på et språk som bare du forstår, hvis du lærer å lytte.

Har du noen gang gjort det samme om og om igjen før du legger deg? Kanskje du må stille skoene i en bestemt retning, eller sjekke at døren er låst. Slike vaner kan være små ritualer. De holder angsten unna. Men hvorfor er du redd? Kanskje er det noe du ikke vil tenke på. Ritualet er som en tryllformel som jager bort vonde tanker. Det er ikke rart å ha slike vaner, men det kan være lurt å forstå hvorfor de kommer.

Når noe er for vondt å tenke på, gjemmer hjernen det bort. Det kalles fortrengning. Men det forsvinner ikke. Det kommer tilbake i forkledning – som en glipp eller et rart symptom. For eksempel kan et barn som er sint på en venn, plutselig få vondt i magen. Magen sier det munnen ikke tør. Kroppen kan fortelle oss ting som ord ikke klarer. Derfor er det viktig å lytte til både tanker og følelser.

Visste du at helt små babyer allerede har lystfølelser? Når de dier eller suger på tommelen, kjenner de glede. Det er starten på alt. Etter hvert lærer de å knytte seg til mamma og pappa. Den kjærligheten er sterk. Noen ganger blir den så sterk at den skaper problemer senere. Men det er helt normalt. Å elske og bli elsket er det viktigste i livet. Det er limet som holder oss sammen.

Barn er nysgjerrige. De lurer på hvor babyer kommer fra, og hva som er forskjellen på gutter og jenter. Siden voksne ikke alltid svarer, finner barna opp sine egne teorier. Noen ganger blir de litt rare, men det er hjernens måte å forstå verden på. Det er helt naturlig å undre seg. Å stille spørsmål er hvordan vi lærer. Så ikke vær redd for å spørre – det er tegn på intelligens.

Noen ganger blir folk værende fast i en gammel måte å tenke på. Det kalles fiksering. For eksempel: En som alltid må ha en koseklut for å sove, selv om han er voksen. Eller en som aldri tør å prøve ny mat. Det er ikke farlig, men det kan bli for sterkt. Da kan det hende at man trenger hjelp til å finne nye veier. Å gi slipp på gamle vaner kan være vanskelig, men også frigjørende.

Fantasi er en superkraft. Når virkeligheten blir for vanskelig, kan vi finne på egne verdener. Det er helt normalt å dagdrømme. Kunstnere og forfattere gjør ofte fantasiene sine synlige for andre. Da blir trykket mindre, og mange kan glede seg over det. Så neste gang du dagdrømmer, vet du at du bruker en spesiell evne. Fantasi er en gave som kan gjøre livet rikere og morsommere.

Angst er en underlig følelse. Det er som å være redd, men uten å vite hva du er redd for. Hos barn kommer angst ofte når mamma eller pappa er borte. Da blir verden stor og skummel. Andre ganger blir kjærlighet til angst når den ikke får renne fritt. Da fester frykten seg til alt mulig – mørket, hunder, høye steder. Men angst kan også være en beskytter som sier: «Vær forsiktig!»

Inni oss bor det en liten stemme som sier hva som er rett og galt. Det er samvittigheten. Den er som en streng lærer. Men noen ganger blir den for streng. Da kan vi bli redde for å gjøre feil, selv om vi bare prøver vårt beste. Det er viktig å huske at det går an å være god nok, uten å være perfekt. Ingen er feilfrie, og det er greit. Å lære av feil er bedre enn å aldri prøve.

Når vi er veldig lei oss eller syke, trekker vi oss inn i oss selv. Alt annet blir uviktig. Noen ganger blir vi så innadvendt at vi glemmer verden rundt. Det kalles narsisme i stor dose. Men det går over når vi blir friske. Å være glad i seg selv er bra, men å glemme andre er ikke like bra. Balanse er viktig: både å ta vare på seg selv og å bry seg om andre.

Hvordan kan vi bli kvitt vonde følelser og rare vaner? Det hjelper å snakke med noen. En som lytter, uten å dømme. Da kan du fortelle alt du tenker, også det som virker teit. Gradvis blir de gjemte tankene mindre skumle. Det er som å rydde i et rotete rom – til slutt finner du det du trenger. Å dele tankene dine med noen kan gjøre dem lettere å bære.

I samtalen kan det skje noe rart: Du blir veldig glad i den som lytter, eller sint på ham. Det er fordi du overfører gamle følelser til den nye personen. Det kalles overføring. Det er ikke farlig, men det må forstås. Da kan det bli et nyttig verktøy for å forstå deg selv bedre. Gamle følelser kan dukke opp i nye situasjoner, og det er en sjanse til å lære mer om deg selv.

Den som hjelper, er som en guide. Han eller hun vet at vanskelige ting må tas i barnets tempo. Ingen blir tvunget til å snakke om noe de ikke er klare for. Målet er ikke å bli perfekt, men å forstå seg selv bedre. Da kan man velge mer fritt. Det er som å få et kart over sitt eget indre landskap. Med kartet kan du finne veien, også i mørket.

Noen ganger er drømmer små og morsomme. En gutt drømte at han endelig fikk den isen han ikke fikk om dagen. En jente drømte at læreren roste henne for leksa hun glemte. Slike drømmer er lette å forstå. De viser at drømmer kan være enkle ønsker. Men de fleste drømmer er som løk – du må skrelle lag for lag. Hvert lag kan avsløre noe nytt om deg selv.

Kanskje lurer du på om det er skummelt å tenke på alt dette. Noen synes det. De tror at det å forstå drømmer og følelser tar bort magien. Men det er motsatt. Når du forstår litt mer, blir verden ikke mindre spennende – den blir mer spennende. Du ser at alt henger sammen, og at du har nøklene til dine egne hemmeligheter. Forståelse gir deg styrke og glede.

Nå har vi vært på en reise. Vi startet med en liten glipp, og endte opp i drømmenes, følelsenes og hjertets verden. Vi har sett at barn ikke er tomme, men fulle av liv. At gamle vaner kan være tegn, og at det går an å bygge nye broer. Det viktigste er å lytte – til seg selv og andre. Reisen er ikke over; den fortsetter hver gang du undrer deg.

Så husk: Små feil er ikke bare feil. De er brev fra innsiden. Drømmer er ikke bare tull. De er teaterforestillinger fra sjelen. Og du har lov til å undre deg, å spørre, å finne ut. For i bunnen av alt ligger kjærlighet, nysgjerrighet og en liten hemmelighet: Du er mer enn du vet. Oppdagelsen av deg selv er et eventyr som aldri tar slutt.