Stjernepengene

Det var en gang en liten jente som hadde mistet både far og mor. Hun var så fattig at hun ikke hadde noe rom å bo i og ingen seng å sove i. Til slutt hadde hun ingenting igjen bortsett fra klærne hun hadde på seg og et lite stykke brød som en snill person hadde gitt henne. Men hun var god og godhjertet. Forlatt av alle gikk hun ut i det åpne landskapet, og stolte på Gud.

Snart møtte hun en fattig mann som sa: «Vær så snill, gi meg noe å spise, jeg er så sulten!» Hun ga ham hele brødstykket sitt og sa: «Må Gud velsigne det for deg,» og gikk videre.

Så kom et barn gråtende: «Hodet mitt er så kaldt, gi meg noe å dekke det med!» Så tok hun av seg hetten og ga den til ham. Litt lenger borte møtte hun et annet barn som ikke hadde jakke og skalv av kulde. Hun ga ham sin egen jakke. En stund senere tigget et annet barn om en kjole, og hun ga også bort den.

Til slutt kom hun inn i en skog. Det var allerede mørkt. Enda et barn kom og ba om en liten skjorte. Den gode lille jenten tenkte: «Det er en mørk natt, og ingen ser meg. Jeg kan lett gi bort skjorten min.» Hun tok den av og ga den bort.

Nå sto hun der uten noe som helst igjen. Plutselig falt stjerner ned fra himmelen. De var ikke stjerner, men harde, glatte sølvmynter. Og selv om hun nettopp hadde gitt bort skjorten sin, hadde hun nå en ny en laget av det fineste lin. Hun samlet myntene i den og var rik resten av livet.