BokRobot leseutgave
Bøker
GratisTwardowski
Norsk
Engelsk
Tysk
Nederlandsk (Belgia)Mot slutten av det attende århundret ble besøkende til den gamle byen Krakau vist huset til magikeren Twardowski, som med rette ble kalt Polens Faust på grunn av sine forbindelser med den onde.
I sin ungdom hadde Twardowski studert medisin, og han praktiserte yrket sitt med slik iherdighet, iver og klarhet at det ikke gikk lenge før han ble den mest berømte legen i hele Polen. Men Twardowski var ikke fornøyd med dette. Han lengtet etter større og enda større makt.
Til slutt, en dag mens han leste, fant han i en gammel magibok det han lenge hadde søkt etter – formelen for å tilkalle djevelen.
Da natten kom, hadde en storm reist seg, men uten å bry seg om det skyndte han seg bort til det øde fjellet Kremenki. Der, i en primitivt bygget hytte, begynte han sine besvergelser.
Snart kom det et jordskjelv; store steiner ble løsnet, bakken åpnet seg ved Twardowskis føtter, og flammer slo opp. Og i flammene viste den onde seg selv, i form av en mann, kledd i en rød kappe med den velkjente spisse, røde hatten.
"Hva ønsker du?" spurte djevelen.
"Kraften fra din mest hemmelige visdom," var svaret.
"Og hvordan skal dette gjøres?"
"Du skal gjøre meg til den mest berømte av alle århundrets lærde menn, og dessuten skal du gi meg en slik lykke som ingen menneske noensinne har nydt på denne jorden før."
"Så skal det være," sa djevelen. "Men på den betingelse at jeg etter syv år får besittelse av din sjel."
"Du kan ta meg," svarte Twardowski, "men bare i Roma skal du ha makt over meg. Dit skal jeg dra etter syv år."
Djevelen nølte ved denne klausulen, men da han tenkte på all moroa han kunne ha i den hellige byen, gikk han til slutt med på det. Lent mot steinmuren skrev han avtalen, som Twardowski, etter å ha laget et lite sår i armen, signerte med sitt eget blod.
Da Twardowski kom ned fra fjellet og vandret gjennom dalen med en bok under armen, hørte han kirkeklokkene i alle byens tårn klinge tydelig og høytidelig ut i den stille natteluften. Han lyttet, undrende over den uvanlige lyden, og skyndte seg så inn til byen, mens han spurte alle han møtte om hva anledningen var. Men ingen syntes å ha hørt lyden.
# book_id: global-gutenberg-translation-d023b320d7104be78ff6602424d20e47
# book_title: Twardowski
# chapter_id: 1-twardowski
# chapter_title: Twardowski
# book_page: 1 / 4
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Mot slutten av det attende århundret ble besøkende til den gamle byen Krakau vist huset til magikeren Twardowski, som med rette ble kalt Polens Faust på grunn av sine forbindelser med den onde.
I sin ungdom hadde Twardowski studert medisin, og han praktiserte yrket sitt med slik iherdighet, iver og klarhet at det ikke gikk lenge før han ble den mest berømte legen i hele Polen. Men Twardowski var ikke fornøyd med dette. Han lengtet etter større og enda større makt.
Til slutt, en dag mens han leste, fant han i en gammel magibok det han lenge hadde søkt etter – formelen for å tilkalle djevelen.
Da natten kom, hadde en storm reist seg, men uten å bry seg om det skyndte han seg bort til det øde fjellet Kremenki. Der, i en primitivt bygget hytte, begynte han sine besvergelser.
Snart kom det et jordskjelv; store steiner ble løsnet, bakken åpnet seg ved Twardowskis føtter, og flammer slo opp. Og i flammene viste den onde seg selv, i form av en mann, kledd i en rød kappe med den velkjente spisse, røde hatten.
"Hva ønsker du?" spurte djevelen.
"Kraften fra din mest hemmelige visdom," var svaret.
"Og hvordan skal dette gjøres?"
"Du skal gjøre meg til den mest berømte av alle århundrets lærde menn, og dessuten skal du gi meg en slik lykke som ingen menneske noensinne har nydt på denne jorden før."
"Så skal det være," sa djevelen. "Men på den betingelse at jeg etter syv år får besittelse av din sjel."
"Du kan ta meg," svarte Twardowski, "men bare i Roma skal du ha makt over meg. Dit skal jeg dra etter syv år."
Djevelen nølte ved denne klausulen, men da han tenkte på all moroa han kunne ha i den hellige byen, gikk han til slutt med på det. Lent mot steinmuren skrev han avtalen, som Twardowski, etter å ha laget et lite sår i armen, signerte med sitt eget blod.
Da Twardowski kom ned fra fjellet og vandret gjennom dalen med en bok under armen, hørte han kirkeklokkene i alle byens tårn klinge tydelig og høytidelig ut i den stille natteluften. Han lyttet, undrende over den uvanlige lyden, og skyndte seg så inn til byen, mens han spurte alle han møtte om hva anledningen var. Men ingen syntes å ha hørt lyden.Så kom en dyp følelse av sorg over ham da han innså betydningen av klokkeklangen. Det var begravelsesklokkeklangen for hans egen sjel.
Da morgenen kom, var tvilen imidlertid glemt, og Twardowski var glad for å ha djevelen til sin disposisjon. Det første han krevde, var at alt sølvet i Polen skulle samles på ett sted og dekkes over med store hauger av sand.
Lignende krav fulgte, og det gikk ikke lang tid før djevelen angret på avtalen. En dag ønsket Twardowski å fly uten vinger gjennom luften; en annen dag, til folkemengdens store glede, å galoppere baklengs på en hane; enda en dag å seile i en båt uten ror eller seil, akkompagnert av en ung pike som for øyeblikket hadde tent hans hjerte. En dag satte han, ved hjelp av sitt magiske speil, fyr på slottet til en fiende en mil unna. Denne siste bragden gjorde ham fryktet av folk vidt og bredt.
Til slutt var de sju årene omme.
Djevelen viste seg for Twardowski og sa:
"Twardowski, tiden for vår avtale er over, og jeg befaler deg å oppfylle ditt løfte og dra til Roma."
"Hva skal jeg gjøre der?"
"Gi meg din udødelige sjel," var svaret.
"Tror du jeg er en tosk?" spurte Twardowski.
"Du ga meg ditt løfte om å dra til Roma etter sju år."
"Det har jeg allerede gjort," sa Twardowski, "og jeg lovte ikke å bli i Roma."
"Ærverdige bedrager!" utbrøt Den Onde.
"Dumme djevel!" ropte Twardowski.
Så, etter en kamp, forsvant djevelen, og Twardowski vendte hjem.
I over et år gransket han uopphørlig sine magibøker, helt til han endelig fant en formel for å avverge døden. Deretter kalte han sin disippel Famulus til seg og forklarte at han skulle prøve formelen.
"Du har alltid etterkommet mine ønsker uten å nøle," sa Twardowski, "og jeg forventer at du gjør det nå også. Ta denne kniven og stikk den i mitt hjerte."
"Gud forby!" utbrøt Famulus.
"Hvorfor er du redd? Jeg vet hva jeg gjør. Ta kniven og drep meg, slik pergamentet befaler."
"Jeg kan ikke."
"Du må," insisterte Twardowski.
"Det er umulig!"
"Ingen flere utropstegn. Gjør som jeg sier."
"Åh, åh, åh!" jamret Famulus.
"Stikk!" tordnet Twardowski, "ellers dreper jeg deg med det samme."
Så gjorde Famulus som han ble bedt om og stakk kniven inn i sin herres hjerte.
# book_id: global-gutenberg-translation-d023b320d7104be78ff6602424d20e47
# book_title: Twardowski
# chapter_id: 1-twardowski
# chapter_title: Twardowski
# book_page: 2 / 4
# chapter_page: 2
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så kom en dyp følelse av sorg over ham da han innså betydningen av klokkeklangen. Det var begravelsesklokkeklangen for hans egen sjel.
Da morgenen kom, var tvilen imidlertid glemt, og Twardowski var glad for å ha djevelen til sin disposisjon. Det første han krevde, var at alt sølvet i Polen skulle samles på ett sted og dekkes over med store hauger av sand.
Lignende krav fulgte, og det gikk ikke lang tid før djevelen angret på avtalen. En dag ønsket Twardowski å fly uten vinger gjennom luften; en annen dag, til folkemengdens store glede, å galoppere baklengs på en hane; enda en dag å seile i en båt uten ror eller seil, akkompagnert av en ung pike som for øyeblikket hadde tent hans hjerte. En dag satte han, ved hjelp av sitt magiske speil, fyr på slottet til en fiende en mil unna. Denne siste bragden gjorde ham fryktet av folk vidt og bredt.
Til slutt var de sju årene omme.
Djevelen viste seg for Twardowski og sa:
"Twardowski, tiden for vår avtale er over, og jeg befaler deg å oppfylle ditt løfte og dra til Roma."
"Hva skal jeg gjøre der?"
"Gi meg din udødelige sjel," var svaret.
"Tror du jeg er en tosk?" spurte Twardowski.
"Du ga meg ditt løfte om å dra til Roma etter sju år."
"Det har jeg allerede gjort," sa Twardowski, "og jeg lovte ikke å bli i Roma."
"Ærverdige bedrager!" utbrøt Den Onde.
"Dumme djevel!" ropte Twardowski.
Så, etter en kamp, forsvant djevelen, og Twardowski vendte hjem.
I over et år gransket han uopphørlig sine magibøker, helt til han endelig fant en formel for å avverge døden. Deretter kalte han sin disippel Famulus til seg og forklarte at han skulle prøve formelen.
"Du har alltid etterkommet mine ønsker uten å nøle," sa Twardowski, "og jeg forventer at du gjør det nå også. Ta denne kniven og stikk den i mitt hjerte."
"Gud forby!" utbrøt Famulus.
"Hvorfor er du redd? Jeg vet hva jeg gjør. Ta kniven og drep meg, slik pergamentet befaler."
"Jeg kan ikke."
"Du må," insisterte Twardowski.
"Det er umulig!"
"Ingen flere utropstegn. Gjør som jeg sier."
"Åh, åh, åh!" jamret Famulus.
"Stikk!" tordnet Twardowski, "ellers dreper jeg deg med det samme."
Så gjorde Famulus som han ble bedt om og stakk kniven inn i sin herres hjerte.Twardowski ga fra seg et lavt skrik, falt om og døde snart etterpå.
Famulus sank skjelvende ned i en stol og dekket ansiktet med hendene. Så husket han at han måtte lese resten av pergamentet for å finne ut hva han måtte gjøre for å gjenopplive kroppen.
Deretter satte han i gang med oppgaven, kappet av lemmer fra den døde kroppen, og arbeidet, kokte og destillerte til eliksiren som var beskrevet i pergamentet var ferdig.
Med eliksiren smurte han kroppen til sin herre, satte delene sammen igjen og la liket i en kiste. Denne begravde han natten etter, og forklarte for Twardowskis venner at det var det hans herre hadde ønsket.
Nå stod det i pergamentet at kroppen måtte forbli i graven i syv år, syv måneder, syv dager og syv timer; så Famulus hadde ingen annen utvei enn å vente. Til slutt var tiden omme, og på en snøhvit, kald desembernatt fant han veien til graven. Han gravde opp kisten, børstet av snø og jord, åpnet kisten og fant – ikke Twardowskis kropp, men kroppen til et barn som lå og sov i en seng av duftende fioler.
"Barnet ligner på Twardowski," tenkte Famulus, og han tok det opp under kappen sin og bar det hjem. Neste morgen var barnet på størrelse med et tolv år gammelt barn; og etter syv uker var det en fullvoksen mann.
Twardowski, som nå virket helt seg selv igjen, bare yngre og sterkere, takket Famulus og gjenopptok studiet av magi. Fremfor alt ønsket han å bli fri for all tid fra avtalen med djevelen. Dette, leste han i en av bøkene, kunne han oppnå hvis han trosset underverdenens grusomheter.
Så bestemte Twardowski seg for å gå inn gjennom helvetes porter. Ved sitt magiske ord åpnet bakken seg, og han begynte nedstigningen. Blå flammer lyste opp veien. Dypere og dypere gikk han gjennom mørke og svingende ganger. Til slutt nådde han selve underverdenen, og mange forferdelige syn møtte ham.
Og jo lenger han kom, desto mer redd ble han. Han kunne ikke la være å føle at djevelen hadde lagt opp en plan mot ham. Til slutt befant han seg i et lite rom og kastet et raskt blikk rundt seg, på jakt etter en måte å flykte på.
# book_id: global-gutenberg-translation-d023b320d7104be78ff6602424d20e47
# book_title: Twardowski
# chapter_id: 1-twardowski
# chapter_title: Twardowski
# book_page: 3 / 4
# chapter_page: 3
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Twardowski ga fra seg et lavt skrik, falt om og døde snart etterpå.
Famulus sank skjelvende ned i en stol og dekket ansiktet med hendene. Så husket han at han måtte lese resten av pergamentet for å finne ut hva han måtte gjøre for å gjenopplive kroppen.
Deretter satte han i gang med oppgaven, kappet av lemmer fra den døde kroppen, og arbeidet, kokte og destillerte til eliksiren som var beskrevet i pergamentet var ferdig.
Med eliksiren smurte han kroppen til sin herre, satte delene sammen igjen og la liket i en kiste. Denne begravde han natten etter, og forklarte for Twardowskis venner at det var det hans herre hadde ønsket.
Nå stod det i pergamentet at kroppen måtte forbli i graven i syv år, syv måneder, syv dager og syv timer; så Famulus hadde ingen annen utvei enn å vente. Til slutt var tiden omme, og på en snøhvit, kald desembernatt fant han veien til graven. Han gravde opp kisten, børstet av snø og jord, åpnet kisten og fant – ikke Twardowskis kropp, men kroppen til et barn som lå og sov i en seng av duftende fioler.
"Barnet ligner på Twardowski," tenkte Famulus, og han tok det opp under kappen sin og bar det hjem. Neste morgen var barnet på størrelse med et tolv år gammelt barn; og etter syv uker var det en fullvoksen mann.
Twardowski, som nå virket helt seg selv igjen, bare yngre og sterkere, takket Famulus og gjenopptok studiet av magi. Fremfor alt ønsket han å bli fri for all tid fra avtalen med djevelen. Dette, leste han i en av bøkene, kunne han oppnå hvis han trosset underverdenens grusomheter.
Så bestemte Twardowski seg for å gå inn gjennom helvetes porter. Ved sitt magiske ord åpnet bakken seg, og han begynte nedstigningen. Blå flammer lyste opp veien. Dypere og dypere gikk han gjennom mørke og svingende ganger. Til slutt nådde han selve underverdenen, og mange forferdelige syn møtte ham.
Og jo lenger han kom, desto mer redd ble han. Han kunne ikke la være å føle at djevelen hadde lagt opp en plan mot ham. Til slutt befant han seg i et lite rom og kastet et raskt blikk rundt seg, på jakt etter en måte å flykte på.Da han så et barn i en vugge i det ene hjørnet av rommet, grep han det hastig, la kappen sin rundt det, og skulle til å dra av sted da døren åpnet seg og Den Onde kom inn.
Han bøyde seg respektfullt og sa: «Vil du være så vennlig å følge med meg nå?»
«Hvorfor det?» spurte Twardowski stivnakket.
«På grunn av vår avtale.»
«Men,» sa magikeren, «bare i Roma har du makt over meg.»
«Ja,» svarte djevelen, «og Roma er navnet på dette huset.»
«Du tror du kan lure meg med et ordspill; men det kan du ikke. Jeg bærer denne uskyldighetens talisman,» og idet han kastet fra seg kappen, avslørte han det sovende barnet.
Sinne viste seg i djevelens ansikt; men han gikk nærmere Twardowski og sa lavt:
«Hva tenker du på, Twardowski? Har du glemt løftet ditt? En adelsmanns ord er hellige for ham.»
Stolthet våknet i magikerens bryst.
«Jeg må holde mitt ord,» sa han, la barnet tilbake i vuggen og overgav seg.
På djevelens skuldre dukket det opp to vinger, som flaggermusvinger. Han grep tak i Twardowski og fløy av sted med ham, høyere og høyere opp i natten. Magikeren var så redd og led så stor smerte i Den Ondes klør at han i løpet av få øyeblikk ble forvandlet til en gammel mann, men han mistet ikke bevisstheten. Til slutt var de så høyt oppe at byene så ut som fluer, og Krakau med sine mektige tårn lignet to edderkopper. Dybbt berørt så Twardowski ned på scenen for alle sine kamper og all sin glede.
Men høyere og høyere fløy de – høyere enn noen ørn noensinne har fløyet – og mer ensomt og mer skremmende virket det for Twardowski. Bare av og til fløy lyse stjerner eller flammende meteorer forbi dem, og etterlot seg et langt lysspor.
Til slutt kom de til månen, som stirret på dem med døde øyne. Da kom en sang som Twardowski hadde lest i sin mors salmebok ham til munnen. Og mens han mekanisk gjentok bønnen moren hadde lært ham, dukket plutselig en engel opp og sa:
"Satan, la Twardowski gå; og du, Twardowski, heng der mellom himmel og jord, for å sone for din synd til Dommedag. Da skal du gjenforenes med din mor i himmelen. Bønnen du husket i din nødens stund har frelst deg."
Og slik, ifølge fortellingen, henger Twardowski i himmelhvelvingen den dag i dag.
# book_id: global-gutenberg-translation-d023b320d7104be78ff6602424d20e47
# book_title: Twardowski
# chapter_id: 1-twardowski
# chapter_title: Twardowski
# book_page: 4 / 4
# chapter_page: 4
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da han så et barn i en vugge i det ene hjørnet av rommet, grep han det hastig, la kappen sin rundt det, og skulle til å dra av sted da døren åpnet seg og Den Onde kom inn.
Han bøyde seg respektfullt og sa: «Vil du være så vennlig å følge med meg nå?»
«Hvorfor det?» spurte Twardowski stivnakket.
«På grunn av vår avtale.»
«Men,» sa magikeren, «bare i Roma har du makt over meg.»
«Ja,» svarte djevelen, «og Roma er navnet på dette huset.»
«Du tror du kan lure meg med et ordspill; men det kan du ikke. Jeg bærer denne uskyldighetens talisman,» og idet han kastet fra seg kappen, avslørte han det sovende barnet.
Sinne viste seg i djevelens ansikt; men han gikk nærmere Twardowski og sa lavt:
«Hva tenker du på, Twardowski? Har du glemt løftet ditt? En adelsmanns ord er hellige for ham.»
Stolthet våknet i magikerens bryst.
«Jeg må holde mitt ord,» sa han, la barnet tilbake i vuggen og overgav seg.
På djevelens skuldre dukket det opp to vinger, som flaggermusvinger. Han grep tak i Twardowski og fløy av sted med ham, høyere og høyere opp i natten. Magikeren var så redd og led så stor smerte i Den Ondes klør at han i løpet av få øyeblikk ble forvandlet til en gammel mann, men han mistet ikke bevisstheten. Til slutt var de så høyt oppe at byene så ut som fluer, og Krakau med sine mektige tårn lignet to edderkopper. Dybbt berørt så Twardowski ned på scenen for alle sine kamper og all sin glede.
Men høyere og høyere fløy de – høyere enn noen ørn noensinne har fløyet – og mer ensomt og mer skremmende virket det for Twardowski. Bare av og til fløy lyse stjerner eller flammende meteorer forbi dem, og etterlot seg et langt lysspor.
Til slutt kom de til månen, som stirret på dem med døde øyne. Da kom en sang som Twardowski hadde lest i sin mors salmebok ham til munnen. Og mens han mekanisk gjentok bønnen moren hadde lært ham, dukket plutselig en engel opp og sa:
"Satan, la Twardowski gå; og du, Twardowski, heng der mellom himmel og jord, for å sone for din synd til Dommedag. Da skal du gjenforenes med din mor i himmelen. Bønnen du husket i din nødens stund har frelst deg."
Og slik, ifølge fortellingen, henger Twardowski i himmelhvelvingen den dag i dag.
BokRobot
BokRobot samler bøker og eventyr du kan lese og utforske. Her finner du et stadig voksende utvalg, og du kan også lage dine egne bøker og eventyr.
