Jacob Grimm and Wilhelm GrimmHvordan seks menn klarte seg i verden

BokRobot reading edition

Books

Free

Hvordan seks menn klarte seg i verden

How Six Men Got on in the World

Jacob Grimm and Wilhelm Grimm

Fairy tale · 17 pages
Kjørt: 2026-09-16 07:55BokRobot · Page 1 / 14

Det var en gang en mann som kunne alle slags ferdigheter. Han hadde tjenestegjort i krigen og kjempet tappert, men da krigen var over, ble han sendt bort med bare tre små mynter til reisen. "Stopp!" sa han. "Jeg aksepterer ikke dette.

Hvis jeg bare kan finne de rette menneskene, må kongen gi meg all skatten i landet." Fylt av sinne gikk han inn i skogen. Der så han en mann som sto og hadde dratt opp seks trær som om de var gresstrå.

BokRobot · Page 2 / 14
Illustration for Side 2

"Vil du bli min tjener og bli med meg?" spurte han. "Ja," svarte mannen, "men først skal jeg ta med denne lille bunten med pinner hjem til moren min." Han tok ett tre, pakket det rundt de fem andre, løftet bunten opp på ryggen og bar den bort.

Så kom han tilbake og gikk med sin nye herre, som sa: "Vi to burde klare oss veldig bra i verden."

De gikk videre og fant snart en jeger som knelte med geværet hevet, klar til å skyte. "Jeger, hva skal du skyte?" spurte herren. "To miles herfra," svarte jegeren, "sitter det en flue på en eikegren, og jeg vil skyte ut venstreøyet dens." "Å, kom med meg!" sa mannen. "Hvis vi fire er sammen, vil vi helt sikkert klare oss i verden!" Jegeren gikk med på det og ble med dem.

BokRobot · Page 3 / 14

De kom til syv vindmøller hvis seil snurret raskt, men det blåste ikke fra noen retning, og ikke et blad rørte seg. "Jeg vet ikke hva som driver vindmøllene," sa mannen. "Det er ikke et vindpust." Han fortsatte med tjenerne sine, og etter å ha gått to miles, så de en mann som satt i et tre. Han holdt for det ene neseboret og pustet ut av det andre.

"Herregud! Hva gjør du der oppe?" spurte herren. "To miles herfra står det syv vindmøller," svarte mannen. "Se, jeg blåser for å få dem til å snurre." "Å, kom med meg!" sa mannen. "Hvis vi fire er sammen, vil vi bære hele verden foran oss!" Blåseren klatret ned og ble med dem.

BokRobot · Page 4 / 14

Etter en stund så de en mann som sto på ett ben. Han hadde tatt av seg det andre beinet og lagt det ved siden av seg. «Du har gjort det veldig behagelig for deg å hvile,» sa mesteren. «Jeg er en løper,» svarte mannen. «For å hindre meg selv i å løpe for fort, tar jeg av meg det ene beinet. Hvis jeg løper med begge, løper jeg raskere enn noen fugl kan fly.» «Å, bli med meg!» sa mesteren. «Hvis vi seks er sammen, bærer vi hele verden foran oss!» Så ble løperen med dem.

Snart møtte de en mann som hadde en hatt skjøvet til den ene siden av hodet. «Yndefullt, yndefullt!» sa mesteren. «Ikke bruk hatten din slik; du ser ut som en tosk.» «Jeg må ha den på denne måten,» svarte mannen. «Hvis jeg setter hatten rett på hodet, kommer det en forferdelig frost, og alle fuglene i luften fryser og faller døde til bakken.» «Å, bli med meg!» sa mesteren. «Hvis vi seks er sammen, bærer vi hele verden foran oss!»

BokRobot · Page 5 / 14

Nå kom de seks til en by der kongen hadde kunngjort at den som vant et kappløp mot hans datter, skulle få gifte seg med henne, men den som tapte, skulle miste hodet. Mannen trådte frem og sa: «Jeg lar tjeneren min løpe for meg.» Kongen svarte: «Da står livet hans også på spill, så begge deres hoder står på spill.» Da det var avgjort, festet mannen løperens andre ben på igjen og sa: «Nå vær rask, og hjelp oss å vinne!» Det ble bestemt at den som først hentet vann fra en fjern brønn, skulle være vinneren.

Løperen tok en krukke, og kongsdatteren tok også en. De begynte å løpe samtidig. I løpet av et øyeblikk, før prinsessen hadde kommet særlig langt, hadde løperen forsvunnet ut av syne – det var som om vinden hadde suste forbi.

BokRobot · Page 6 / 14

Snart nådde han brønnen, fylte krukken og vendte tilbake. Men halvveis hjem ble han trett, satte fra seg krukken, la seg ned og sovnet. Han hadde laget en pute av en hestehodeskalle som lå på bakken, slik at han skulle ligge ubehagelig og våkne snart.

I mellomtiden kom kongens datter, som kunne løpe like fort som enhver vanlig person, til brønnen, fylte krukken sin og skyndte seg tilbake. Da hun så løperen sove, ble hun glad og sa: «Min fiende er i mine hender!» Hun tømte krukken hans og løp videre.

BokRobot · Page 7 / 14
Illustration for Side 7

Alt ville vært tapt hvis ikke jegeren hadde stått på toppen av slottet og overvåket alt med sine skarpe øyne. «Prinsessen vil ikke vinne,» sa han. Han ladet geværet sitt og skjøt så treffsikkert at han skjøt av hestens hodeskalle under løperens hode uten å skade ham.

Løperen våknet, hoppet opp, så den tomme krukken sin og innså at prinsessen var langt foran ham. Men han ga ikke opp. Han løp tilbake til brønnen, fylte krukken sin på nytt og kom hjem ti minutter før prinsessen. «Der!» sa han. «Jeg har knapt anstrengt meg før nå. Det var ikke engang verdt å kalle det løping.»

BokRobot · Page 8 / 14

Men kongen og datteren hans var opprørt over at en vanlig soldat kunne vinne henne. De la en plan for å bli kvitt ham og følgesvennene hans. Kongen sa: «Jeg har en idé. Ikke bekymre dere – de kommer ikke tilbake.» Han sa til de seks: «Nå skal dere feire og spise og drikke!» Han førte dem til et rom med jerngulv, jerndører og jernstenger på vinduene.

Inne var et bord fullt av deilig mat. Kongen sa: «Gå inn og nyt dere!» Så snart de var inne, beordret han at dørene skulle låses. Deretter sendte han bud etter kokken og befalte ham å tenne et bål under rommet til jernet ble glovarmt. Kokken gjorde som han ble bedt om.

BokRobot · Page 9 / 14
Illustration for Side 9

Snart begynte de seks mennene ved bordet å kjenne varmen. Først trodde de at det kom fra maten, men da varmen ble sterkere, forsøkte de å komme seg ut. Dørene og vinduene var boltet fast. De innså at kongen ønsket å kvele dem.

«Han vil ikke lykkes!» sa mannen med hatten. «Jeg skal skape en frost som vil gjøre ilden skamfull og få den til å krype bort.» Han rettet på hatten, og øyeblikkelig kom en forferdelig frost. All varmen forsvant, og maten på tallerkenene begynte å fryse.

BokRobot · Page 10 / 14

Etter noen timer trodde kongen at de hadde omkommet. Han åpnet dørene for å se. Men der sto alle seks, levende og friske, og sa at de ville gå ut og varme seg, for til og med maten hadde frosset fast i tallerkenene. Rasende gikk kongen ned til kokken og skjelte ham ut. Kokken sa: «Det er nok av varme – se selv!» Kongen så en voldsom ild som brant under jernrommet, og innså at han ikke kunne beseire de seks på denne måten.

Igjen tenkte kongen på hvordan han skulle bli kvitt sine uønskede gjester. Han lot deres leder føre fram for seg og sa: «Hvis du tar gull og gir opp min datter, kan du få så mye du vil.» «Å ja, min herre konge,» svarte mannen. «Gi meg så mye tjeneren min kan bære, og jeg skal gi opp din datter.» Kongen gikk med på det. Mannen sa: «Om fjorten dager kommer jeg og henter det.» Deretter kalte kongen sammen alle skredderne i riket, og de satt i fjorten dager og sydde en sekk.

BokRobot · Page 11 / 14

Da den var ferdig, tok den sterke mannen som kunne rive opp trær, den på ryggen og gikk til kongen. Kongen så ham og sa: «Hvem er den sterke mannen som bærer en linnippe like stor som et hus?» Han ble urolig. «For mye gull kan han bære med seg!» Han beordret at et tonn gull skulle hentes fram.

Det krevde seksten av hans sterkeste menn å bære det, men den sterke mannen tok tak i det med én hånd, puttet det i sekken sin og sa: «Hvorfor bringer dere ikke mer med én gang?

BokRobot · Page 12 / 14

Dette dekker knapt bunnen!» Litt etter litt fikk kongen all sin skatt brakt fram. Den sterke mannen stappet den inn i sekken, men likevel var den ikke halvfull.

«Bring mer!» ropte han. «Disse få smulene fyller den ikke.» Til slutt måtte syv tusen vogner fulle av gull samles inn fra hele riket, og den sterke mannen stappet dem og oksene inn i sekken sin. «Jeg skal ikke sjekke lenger,» sa han.

"Jeg tar bare med meg det som kommer, helt til sekken er full." Da alt var inni, var det fortsatt plass igjen. "Jeg skal bare gjøre ferdig dette," sa han. "Folk binder noen ganger sammen en sekk selv om den ikke er full." Så løftet han sekken opp på ryggen og gikk av sted sammen med kameratene sine.

BokRobot · Page 13 / 14
Illustration for Side 13

Da kongen så at én mann bar vekk all landets rikdom, ble han rasende og beordret sine ryttere til å forfølge de seks og ta sekken. To regimenter kom raskt etter og ropte: "Dere er fanger!

Legg ned gullsekken, ellers blir dere alle hugget i småbiter!"

"Hva sa du?" ropte blåsermannen.

"At vi er fanger? I stedet skal dere alle danse opp i luften!" Han lukket det ene neseboret og blåste med det andre mot de to regimentene.

De ble blåst i stykker og ført opp i den blå himmelen over fjellene – noen hit, noen dit.

BokRobot · Page 14 / 14

En sersjant ropte om nåde; han hadde ni sår og var en modig mann som ikke fortjente mishandling.

Blåsermannen stoppet et øyeblikk, slik at han landet uskadd.

Så sa blåsermannen: "Nå gå hjem til kongen deres og si til ham at han bør sende flere ryttere, ellers blåser jeg dem alle opp i luften!"

Da kongen hørte dette, sa han: "La de skurkene gå. De har vunnet."

Så bar de seks skattene hjem, delte dem mellom seg og levde lykkelig til de døde.

BokRobot

BokRobot

BokRobot brings together books and fairy tales to read and explore. Discover a growing collection, or create books and fairy tales of your own.