De smås gaver

# book_id: global-age-version-19fec742b8e24c7b9299ff41327b0b4d
# book_title: De smås gaver
# chapter_id: 1-de-smas-gaver-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

En skredder og en gullsmed reiste sammen. En kveld, da solen hadde gått ned bak fjellene, hørte de musikk i det fjerne. Den hørtes merkelig ut, men så behagelig at de glemte hvor trøtte de var og gikk raskere.

Månen hadde allerede stått opp da de kom til en høyde der de så mange små menn og kvinner som holdt hverandre i hendene og danset i en sirkel. De sang vakkert, og det var musikken de reisende hadde hørt. I midten satt en gammel mann som var litt høyere enn de andre.

# book_id: global-age-version-19fec742b8e24c7b9299ff41327b0b4d
# book_title: De smås gaver
# chapter_id: 2-de-smas-gaver-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han hadde på seg en fargerik kappe, og det grå skjegget hans hang ned til brystet. De to reisende sto stille og beundret, og så på dansen. Den gamle mannen vinket dem til seg, og de små folka åpnet sirkelen.

Gullsmeden, som hadde en pukkel på ryggen og var modig som mange andre med pukkelrygg, gikk inn. Skredderen var litt redd først og holdt seg tilbake, men da han så hvor lystig det var, tok han mot til seg og fulgte etter.

# book_id: global-age-version-19fec742b8e24c7b9299ff41327b0b4d
# book_title: De smås gaver
# chapter_id: 3-de-smas-gaver-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Sirkelen lukket seg igjen, og de små folka fortsatte å synge og danse vilt. Den gamle mannen tok en stor kniv fra beltet, skarpet den, og da den var klar, så han på de fremmede.

De var livredde, men før de rakk å tenke, grep den gamle mannen tak i gullsmeden og barbert raskt av ham alt håret på hodet. Så gjorde han det samme med skredderen. Men frykten deres forsvant da den gamle mannen klappet dem begge på skulderen på en vennlig måte, som om han ville si at de hadde gjort klokt i å la det skje uten å gjøre motstand.

# book_id: global-age-version-19fec742b8e24c7b9299ff41327b0b4d
# book_title: De smås gaver
# chapter_id: 4-de-smas-gaver-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han pekte på en haug med kull og signaliserte at de skulle fylle lommene sine. De adlød, selv om de ikke visste hvorfor de skulle trenge kull. Så fortsatte de videre for å finne et sted å sove.

Da de kom til dalen, slo klokken ved et nærliggende kloster midnatt, og sangen stilnet. I løpet av et øyeblikk forsvant alt, og høyden sto alene igjen i måneskinnet. De to reisende fant et vertshus og dekket seg med kappene sine på stråsenger.

# book_id: global-age-version-19fec742b8e24c7b9299ff41327b0b4d
# book_title: De smås gaver
# chapter_id: 5-de-smas-gaver-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

De var så trette at de glemte å ta ut gløden fra lommene sine. En tung vekt på kroppen deres vekket dem tidligere enn vanlig. De stakk hendene i lommene og kunne ikke tro sine egne øyne da de så at det ikke var glød, men rent gull!

Og håret og skjegget deres hadde vokst tilbake og var like tykt som før. Nå var de rike. Men gullsmeden, som var grådig, hadde fylt lommene sine enda mer og var dobbelt så rik som skredderen. Likevel ville han ha mer.

# book_id: global-age-version-19fec742b8e24c7b9299ff41327b0b4d
# book_title: De smås gaver
# chapter_id: 6-de-smas-gaver-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han foreslo at de skulle vente én dag til og dra tilbake til åsen for å hente enda større skatter. Skredderen nektet og sa: «Jeg har nok og er fornøyd. Nå skal jeg bli en mesterskredder og gifte meg med min kjæreste. Jeg er en lykkelig mann.» Men han ble værende én dag til for å gjøre gullsmeden til lags.

Om kvelden hengte gullsmeden et par sekker over skuldrene sine, slik at han kunne bære mye, og dro til åsen. Han fant de små folka igjen, som sang og danset. Den gamle mannen barbert ham igjen og signaliserte at han skulle ta med seg glød.

# book_id: global-age-version-19fec742b8e24c7b9299ff41327b0b4d
# book_title: De smås gaver
# chapter_id: 7-de-smas-gaver-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han stappet raskt så mye han kunne i sekkene sine, dro tilbake i fryd og glede og dekket seg med kappen sin. «Selv om gullet er tungt,» sa han, «vil jeg gjerne bære det.» Han sovnet mens han drømte om å våkne opp enormt rik.

Da han åpnet øynene, hoppet han opp for å sjekke lommene sine. Men hvor forbløffet ble han ikke da han fant bare svart glød! Han trodde at gullet fra den første natten fortsatt var der, men da han tok det opp, hadde det også blitt til glød.

# book_id: global-age-version-19fec742b8e24c7b9299ff41327b0b4d
# book_title: De smås gaver
# chapter_id: 8-de-smas-gaver-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han slo seg i pannen med den støvete, svarte hånden og kjente at hodet hans var skallet og glatt, akkurat som haken der skjegget hans hadde vært. Men enda verre: Han la merke til en ny pukkel på brystet, like stor som den på ryggen hans.

Da forsto han at dette var straffen for grådigheten hans, og begynte å gråte høyt. Den gode skredderen ble vekket av dette og trøstet den ulykkelige gullsmeden så godt han kunne. Han sa: «Du har vært min følgesvenn på veien; bli hos meg og del min rikdom.» Han holdt ord, men den stakkars gullsmeden måtte bære de to puklene resten av livet og dekke det skallete hodet sitt med en hatt.