Den lille grå mannen

En nonne, en bonde og en smed reiste en gang sammen. En dag gikk de seg vill i en tett, mørk skog og var veldig glade da de så et hus i det fjerne. De håpet at de kunne overnatte der.

Da de kom nærmere, så de at det var et gammelt, forlatt slott som nesten var i ferd med å falle sammen, men noen rom var fortsatt brukbare. Siden de ikke hadde noe sted å bo, bestemte de seg for å bli i slottet.

De ble enige om at en av dem alltid skulle være hjemme for å ta seg av huset mens de to andre dro ut i verden for å søke lykken.

Nonnen var den første som ble hjemme. Etter at bonden og smeden gikk inn i skogen, ryddet hun huset og tilberedte all maten for dagen. Siden følgesvennene hennes ikke kom hjem til lunsj, spiste hun sin egen porsjon og la resten i ovnen for å holde den varm. Akkurat da hun satte seg ned for å sy, åpnet døren seg og en liten grå mann kom inn. Han stilte seg foran henne og sa: "Å, så kald jeg er!"

Nonnen syntes synd på ham og sa: "Sitt ved bålet og varm deg."

Den lille mannen gjorde som han ble bedt om. Snart sa han: "Å, så sulten jeg er!"

Nonnen svarte: "Det er mat i ovnen. For synes du selv."

Den lille mannen trengte ikke å bli bedt to ganger. Han spiste opp alt veldig raskt. Da nonnen så dette, ble hun sint og skjelte ut dvergen fordi han ikke hadde etterlatt noe til følgesvennene hennes.

Den lille mannen ble rasende. Han grep nonnen, slo henne og kastet henne mot veggene. Da han nesten hadde drept henne, lot han henne ligge på gulvet og gikk ut av huset.

Om kvelden kom bonden og smeden hjem. Da de ba om middag og fant ingenting igjen, skjelte de bittert på nonnen og trodde ikke på det hun fortalte dem om den lille grå mannen.

Dagen etter ba bonden om å få bli hjemme. Han lovet at hvis han fikk bli, skulle ingen gå sulten til sengs. Så gikk de to andre inn i skogen. Bonden tilberedte maten, spiste sin egen porsjon og la resten i ovnen. Akkurat da han var ferdig med rengjøringen, åpnet døren seg og den lille grå mannen kom inn. Denne gangen hadde han to hoder. Han hutret og sa: "Å, så kald jeg er!"

Bonden var veldig redd. Han ba dvergen komme nær bålet og varme seg.

Snart så dvergen seg grådig rundt og sa: "Å, så sulten jeg er!"

"Det er mat i ovnen, så du kan spise," svarte bonden.

Så spiste den lille mannen med begge hodene sine og var snart ferdig med alt. Da bonden skjelte ham ut, behandlet han bonden på samme måte som han hadde behandlet nonnen og lot ham være mer død enn levende.

Da smeden kom hjem med nonnen om kvelden og fant ingen middag, ble han sint og sverget på at han skulle bli hjemme dagen etter. Ingen skulle gå sulten til sengs.

Da daggry kom, gikk bonden og nonnen inn i skogen, og smeden tilberedte all maten. Igjen kom den grå dvergen inn i huset uten å banke på, men denne gangen hadde han tre hoder. Da han klaget over kulde, ba smeden ham sitte ved bålet. Da han sa at han var sulten, la smeden litt mat på en tallerken og ga ham den.

Dvergen spiste raskt det som ble gitt, og deretter, mens han så seg rundt med sine seks øyne, krevde han mer. Da smeden nektet, ble dvergen fryktelig rasende og prøvde å angripe smeden.

Men smeden var klar for ham. Han grep en stor hammer og slo av to av dvergens hoder. Den lille mannen skrek av smerte og raseri og flyktet raskt fra huset. Smeden løp etter ham et langt stykke. Til slutt kom de til en jerndør.

Det lille vesenet forsvant gjennom den, og døren lukket seg bak ham. Smeden måtte gi opp og gå hjem. Han fant ut at nonnen og bonden allerede hadde kommet tilbake. De var veldig glade da han satte mat foran dem og viste dem de to hodene han hadde hogd av med hammeren sin.

De tre vennene bestemte seg for å frigjøre seg fra den grå dvergens makt. Allerede neste dag dro de ut for å finne ham.

De gikk et langt stykke og lette i mange timer før de fant jerndøren der dvergen hadde forsvunnet. Da de til slutt brøt opp låsen, kom de inn i en stor sal. Der satt en ung, vakker jente og arbeidet ved et bord.

Da hun så nonnen, smeden og bonden, falt hun for føttene deres og takket dem med tårer i øynene for å ha satt henne fri. Hun fortalte dem at hun var en kongedatter som hadde blitt låst inne i slottet av en mektig trollmann.

Dagen før, rundt middagstid, hadde hun plutselig følt at den magiske makten over henne forsvant. Hun hadde ventet spent på sine redningsmenn siden da. Hun sa at det var en annen prinsesse sperret inne i slottet som også hadde falt under trollmannens fortryllelse.

De gikk gjennom mange saler og rom til de fant den andre prinsessen. Hun var like takknemlig og takket dem varmt.

Så fortalte prinsessene redningsmennene sine at en stor skatt lå gjemt i kjellerne på slottet, men at den ble voktet av en grusom, forferdelig hund.

Uten frykt gikk de alle sammen ned med en gang og fant det voldsomme dyret som voktet skatten, akkurat som prinsessene hadde sagt. Ett slag fra smedens hammer drepte monsteret. De befant seg i et hvelvet rom fullt av gull, sølv og edelsteiner.

Ved siden av skatten sto en ung, kjekk mann. Han kom frem og takket nonnen, smeden og bonden for å ha frigjort ham fra fortryllelsen.

Han fortalte dem at han var en kongssønn som hadde blitt sendt til dette slottet av en ond trollmann og hadde blitt forvandlet til den trehodede dvergen.

Da han mistet to av hodene sine, ble den magiske makten over de to prinsessene brutt. Da smeden drepte den forferdelige hunden, ble også han satt fri.

For å vise sin takknemlighet ba han de tre vennene om å dele skatten mellom seg. Det gjorde de, men det var så mye skatt at det tok veldig lang tid.

Prinsessene var så takknemlige at den ene giftet seg med smeden og den andre giftet seg med bonden.

Så gjorde prinsen krav på nonnen som sin brud, og de levde alle lykkelig sammen til de døde.