Aristomenes' flukt

Selv om spartanerne trodde Aristomenes var død, tok de grundig feil. Ved et mirakel hadde han ikke truffet noen av de skarpe, taggete klippene, men landet på en haug av sine døde kamerater og nådde bunnen av Keadas uskadd.

Det var tilsynelatende ingen vei ut av denne gropen utenom åpningen på toppen, hvor en stripe av himmelen kunne sees. Aristomenes fant snart ut at sidene var så bratte at det var umulig å nå åpningen. Han flyttet seg til siden, bort fra haugen av døde, og satte seg på en stein i det kalde, fuktige, mørke stedet. Han trakk kappen over hodet og forberedte seg på å vente tålmodig til han sultet i hjel. Tre dager gikk, og kreftene hans sviktet raskt da han plutselig kjente en varm pust på hånden.

Han trakk forsiktig kappen til side, og nå som øynene hans var vant til mørket, skimtet han en rev som streifet rundt ham og snuste mistenksomt på klærne hans.

Forsiktig viklet han kappen rundt hånden for å beskytte den mot revens skarpe tenner, og grep dyret godt fast i halen. Til tross for alle dens anstrengelser for å unnslippe, holdt han hardt fast. Da den begynte å bevege seg, fulgte han etter.

Som han skarpsindig hadde gjettet, kjente reven en vei ut av det forferdelige stedet. Plutselig smatt den inn i et hull. Aristomenes så et svakt lys i enden og slapp reven. Ved hjelp av en skarp stein utvidet han snart revehullet nok til å krype gjennom, og kom seg raskt tilbake til messenierne.

Du kan forestille deg hvor glade de var for å se den avholdte lederen de trodde var død, og hvor ømt de stelte ham til han var frisk og sterk igjen. De ble aldri lei av å høre historien om hans fall, fengsling og flukt. Da han tilbød seg å lede dem igjen mot spartanerne, lovet de gladelig å hjelpe.

Til tross for alt Aristomenes' mot, falt Messenia likevel til slutt i hendene på spartanerne, og den andre messeniske krig tok slutt. Alle som ønsket å unnslippe slaveri eller død forlot fedrelandet og dro til Italia eller Sicilia, hvor de grunnla greske kolonier.

Byene de bygde ble snart meget mektige. En av dem kalte de Messina til ære for sitt hjemland. Den byen står fortsatt, som du kan se på kartene dine, og nær den ligger stredet med samme navn, som skiller Sicilia fra Italia.