Haukene og vennene deres

En haukefamilie bodde på en øy i en innsjø ikke langt fra den store skogen. På den nordlige bredden av denne innsjøen bodde Løven, dyrenes konge. På den østlige bredden bodde en Isfugl. På den sørlige bredden av innsjøen bodde en Skilpadde.

"Har du mange venner her i nærheten?" spurte Mor Hauk Far Hauk.

"Nei, ikke en eneste i denne delen av skogen," sa han.

"Du må finne noen venner. Vi må ha noen som kan hjelpe oss hvis vi noen gang er i fare eller i trøbbel," sa Mor Hauk.

"Hvem skal jeg bli venn med?" spurte Far Hauk.

"Med Isfuglen, som bor på den østlige bredden, og med Løven i nord," sa Mor Hauk, "og med Skilpadden som bor på den sørlige bredden av denne innsjøen."

Far Hauk gjorde det.

En dag jaktet menn i den store skogen fra morgen til kveld, men fant ingenting. Da de ikke ville gå hjem tomhendte, dro de til øya for å se hva de kunne finne der.

"La oss bli her i natt," sa de, "og se hva vi kan finne i morgen tidlig."

Så laget de senger av blader til seg selv og la seg ned for å sove. De hadde laget sengene sine under treet der haukene hadde redet sitt.

Men jegerne kunne ikke sove fordi de ble plaget av fluer og mygg. Til slutt sto jegerne opp og laget et bål på bredden av innsjøen, slik at røyken skulle drive bort fluene og myggen. Røyken vekket fuglene, og de unge ropte ut.

"Hørte du det?" sa en av jegerne. "Det var ropet fra fugler! De vil passe godt til frokosten vår. Det er unger i det redet." Og jegerne la mer ved på bålet og fikk det til å blusse opp.

Da sa Mor-fuglen til Far: "Disse mennene planlegger å spise ungene våre. Vi må be vennene våre om å redde oss. Gå til Isfuglen og fortell ham hvilken fare vi er i."

Far Hauk fløy med all hast til Isfuglens rede og vekket ham med ropet sitt.

"Hvorfor har du kommet?" spurte Isfuglen.

Da fortalte Far Hauk Isfuglen hva jegerne planla å gjøre.

"Vær ikke redd," sa Isfuglen. "Jeg vil hjelpe deg. Dra raskt tilbake og trøst min venn, din make, og si at jeg kommer."

Så fløy Far Hauk tilbake til redet sitt, og Isfuglen fløy til øya og gikk inn i innsjøen nær stedet der bålet brant.

Mens Far Hauk var borte, hadde en av jegerne klatret opp i treet. Akkurat da han nærmet seg redet, sprutet Isfuglen, ved å slå vannet med vingene sine, vann på bålet og slukket det.

Ned kom jegeren for å lage et nytt bål. Da det brant godt, klatret han opp i treet igjen. Nok en gang slukket Isfuglen det. Hver gang det ble laget et bål, slukket Isfuglen det. Midnatt kom, og Isfuglen var nå veldig trøtt.

Mor Hauk la merke til dette og sa til sin make: "Isfuglen er utmattet. Gå og be Skilpadden om å hjelpe oss, så Isfuglen kan få hvile."

Far Hauk fløy ned og sa: "Hvil en stund, venn Isfugl; jeg vil gå og hente Skilpadden."

Så fløy Far Hauk til den sørlige bredden og vekket Skilpadden.

"Hva er ditt ærend, venn?" spurte Skilpadden.

"Fare har kommet over oss," sa Far Hauk, og han fortalte Skilpadden om jegerne. "Isfuglen har arbeidet i timevis, og nå er han veldig trøtt. Det er derfor jeg har kommet til deg."

Skilpadden sa: "Jeg vil hjelpe deg med en gang."

Så gikk Skilpadden til øya der haukene bodde. Han dykket ned i vannet, samlet litt søle, og slukket bålet med den. Så lå han stille.

Jegerne ropte: "Hvorfor skal vi bry oss med å hente haukeungene? La oss drepe denne Skilpadden. Han vil bli en fin frokost for oss alle. Vi må være forsiktige, ellers vil han bite oss. La oss kaste et nett over ham og snu ham rundt."

De hadde ingen nett med seg, så de tok noen slyngplanter, rev klærne sine i strimler og laget et nett.

Men da de hadde lagt nettet over hele Skilpadden, kunne de ikke rulle ham rundt. I stedet dykket Skilpadden plutselig ned i det dype vannet. Mennene var så ivrige etter å få ham at de ikke slapp nettet, så de gikk ned i vannet. Da de kom opp, sa de: "Halve natten holdt en Isfugl på å slukke bålene våre. Nå har vi revet klærne våre og blitt gjennomvåte for å prøve å få denne Skilpadden. Vi vil lage et nytt bål, og ved soloppgang skal vi spise de haukeungene." Og de begynte å lage et nytt bål.

Mor Hauk hørte dem og sa til sin make: "Før eller siden vil disse mennene få ungene våre. Gå og fortell vår venn Løven."

Med en gang fløy Far Hauk til Løven.

"Hvorfor kommer du på denne tiden av natten?" spurte Løven.

Hauken fortalte ham hele historien.

Løven sa: "Jeg kommer med en gang. Du drar tilbake og trøster din make og ungene."

Snart kom Løven brølende.

Da jegerne hørte Løvens brøl, ropte de: "Nå vil vi alle bli drept." Og de stakk av så fort de kunne.

Da Løven kom til foten av treet, var ikke en eneste av jegerne å se. Så kom Isfuglen og Skilpadden opp, og haukene sa: "Dere har reddet oss. Venner i nød er venner i sannhet."